Den 10. november 1927 meldte avisa Helgelands blad dette:
«Røsvassholmen nasjonalpark.
Efter forslag av skogforvalteren i Sør-Helgeland har landbruksdepartementet bestemt, at et 2 ...
Den 10. november 1927 meldte avisa Helgelands blad dette:
«Røsvassholmen nasjonalpark.
Efter forslag av skogforvalteren i Sør-Helgeland har landbruksdepartementet bestemt, at et 240 dekar stort areal av Røsvassholmen i Røsvatnet i Hattfjelldal skal fredes for all hugst. Det fredede areal som har fått navn av Røsvassholmen nasjonalpark, ligger like ved skogvoktergården og er så å si helt uberørt av hugst. Trebestanden består av en blanding av gran og bjørk, og inneholder et stort antall store dimensjoner, således er målt grantrær med 85 cm.s brysthøydediameter. Den samlede kubikmasse av granskog utgjøre 537 kubikkmeter. De største trehøider er ca. 15 meter. Skogforvalteren oplyser, at det overalt i feltet finnes typiske eksempler på «ringforyngelse», den foryngelsesvmåte som er fremherskende i helt urørt bestand.»
Vinterbilde fra fjellskog med gran som dominerende treslag. Fotografiet er fra et område ved Røssvassholmen, der skogen hadde vært spart for de ellers harde hogstene «Ængelskbruket» - The north of Europe Land and Mining co. limited. Dermed framsto skogen her med et visst urskogpreg, Dette var bakgrunnen for at regionale skogfunksjonærer i samråd med skogdirektør Ielstrup og Naturfredningsforeningen i 1928 fikk fredet for hogst og jakt under betegnelsen «nasjonalpark». Fotografiet er tatt mot ei snødekt slette med gamle, til dels høye graner i forholdsvis spredt bestand uten nevneverdig tilvekst av ungskog.
I 1920-åra skilte man mellom «nasjonalpark» og «naturpark». Sistnevnte betegnelse ble brukt om områder der alle menneskelige inngrep, som dyrking, husdyrbeite, bergverksdrift eller kraftutbygging, var forbudt. I nasjonalparkene var ikke verneregimet like altomfattende og absolutt. «Her gjelder det ofte å bevare enkeltforekomster eller partier av landskapelig skjønnhet», konstaterete Landsforeningen for naturfredning i Norge, som var en forløper for Norges naturvernforbund. De 246 dekarene med urskogliknende vegetasjon på Røssvassholmen tilhørte altså sistnevnte kategori. Følgende fredningsbestmmelser (med 1920-tallets ortografi) gjaldt:
«Innen det frede område er der fastsatt følgende fredningsbestemmelser:
1) Planter må ikke rykkes op med rot eller trer ikke feldes eller beskadiges.
2) Dyr må ikke drepes, skades, fanges eller forstyrres.
3) Reder, hi, egg og unger må ikke rives eller ødelegges.
4) Skudd må ikke løsnes.
5) Varme må ikke gjøres op.
Fredningen skal ikke være til hinder for at hevdvunnen kreaturbeitning finner sted. Skogvokteren som bor like ved vil føre innseende med at fredningsbestemmelsene ikke krenkes.»
Da staten i 1900 forhandlet med det nevnte Engelskbruket om overtakelse av selskapets eiendommer i Hattfjelldalen, som med unntak av to garder omfattet hele bygda, ønsket selgerne å holde unna Røssvassholmen, der de hadde prosjektert et stutteri. Ettersom dette var ett av de få stedene i denne bygda der det fortsatt fantes eldre, hogstmoden granskog, var det maktpåliggende for staten at handelen også skulle omfatte Røsvassholmen, slik at hattfjelldølene fortsatt kunne finne materialer til husbruk lokalt. Dette førte øyensynlig ikke til at all skogen også på Røssvassholmen ble hogd.
Title«Fra Nasjonalparken på Røsvassholmen» (Innskrift på kartotekkort med oppklebet kopi av fotografiet)
Dette fotografiet er fra ei samling der opptakene i hovedsak gjort av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også avlevert til museet, men mye mangler og mye er dårlig bevart, blant annet fordi at opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».