• Gardstunet på eiendommen Grubben i Hattfjelldal på Helgeland.  Fotografiet er tatt fra bjørkeskogbeltet ovenfor tunet en vinterdag i 1910.  Tunet lå i ei slak helling ned mot Røssvatnet.  Sentralt i bildet ser vi ei gruppe laftete «innhus» som var bygd på rekke - gavl mot gavl.  Driftsbygningene lå til høyre for disse (nordøstover i terrenget).  I tillegg lå ett hus - muligens et eldhus eller ei smie - til venstre for, og i god avstand fra, innhusrekka.

Jorda i Hattfjelldalen var lenge på utenbygds hender.  Lenge var det velstående familier i Nord-Norge som eide dette godset, men i 1865 ble eiendommen oppkjøpt av engelske interssenter i det som etter hvert ble hetende The North of Europe Land & Mining Comp. Limited - på Helgeland vanligvis omtalt under navnet «Ængelskbruket» (jfr. fanen «Opplysninger»).  De utenlandske investorene avvirket skogen i høyt tempo og uten særlig tanke på foryngelse og gjenvekst.  I 1892 vedtok stortinget «Lov indeholdende Forbud mod Udførsel af Trævirke m.v. fra Nordlands, Tromsø og Finmarkens Amter» for å sette en stopper for slik virksomhet, noe som førte til at det engelske selskapet forsøkte å selge eiendommene på Helgeland.  Staten avslo et tilbud om å kjøpe skogene i 1898 på grunn av engelskmennenes prisforlangende.  Året etter kom det et nytt tilbud.  Staten valgte da å kjøpe Hattfjelldalsgodset, dels for å redde de uthogde skogene, dels for å bli kvitt det utenlandske eierskapet og dels for å kunne bidra til at de mange leilendingene i bygda fikk kjøpe brukene sine.  På overtakelsestidspunktet var det 102 matrikulerte bruk i Hattfjelldalen, hvorav 99 hadde vært drevet som leilendingsbruk under det engelske selskapet.  Grubben var ett av disse.

Jordsmonnet i Hattfjelldalen ble i forbindelse med den statlige overtakelsen av eiendomsrettighetene her vurdert som det beste i Nordland.  Dette kom blant annet til uttrykk ved en i nordnorsk sammenheng stor og frodig flora av blad- og blomsterplanter.  Agronomene merket seg også at slåttengene bar gode avlinger til tross for at de i liten grad ble gjødslet.  Den mest begrensende faktoren for jordbruket her var klimaet.  Frostnetter i august var ikke uvanlig, og derfor var Hattfjelldalen dårlig skikket for korn- eller potetproduksjon.  Det var grasressursene og husdyrholdet, med et omfattende utmarksbeite, som var de bærende elementene i det lokale jordbruket, noe de relativt små arealene med dyrket mark omkring gardstunet på fotografiet vitner om.  Når det gjelder området rundt Røssvatnet sies det at det var preget av store snømengder vinterstid, og av at snøen kom tidlig og brånte seint.  Det ble også sagt at det var mer stormfullt her enn i resten av kommunen, antakelig fordi vinden fikk godt tak i den store åpningen i landskapet som innsjøen skapte.
    Photo: Ielstrup, Henrik Jacob / Anno Norsk skogmuseum

Gardstunet på eiendommen Grubben i Hattfjelldal på Helgeland. Fotografiet er tatt fra bjørkeskogbeltet ovenfor tunet en vinterdag i 1910. Tunet lå i ei slak helling ned mot Røssv...

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to