«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Stubbemark og Samlingsgjærde i Dividalen, Målselven.»
Dette fotografiet er gjengitt på side 75 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. ...
Dette fotografiet er gjengitt på side 75 i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. Ruden hadde vært på denne lokaliteten med fotografiapparat og notatblokk. Han beskrev forholdene øverst i Dividalen slik:
«Inden strækningen fra Anavandselven til Bardugrænsen har flytlapperne avskoget et areal paa ca. 1300 ha., hvorav mange tidligere fine bjerkemoer. Dalen er ca. 5 km. bred. En masse ildsteder, gjærdetomter, samlingsgjærder (ældre og yngre) og lange stubber forefindes. Et utal av liggepladser er forlatt paa grund av skogmangel. Paa fjeldryggen mellem øverste Dividalen og Altevandsenden findes fuldt op av ildsteder. Her er der nu snaufjeld. I omegnen av Multojok talte jeg over 20 ældre og yngre samlingsgjærder. Et gjærde, som endnu er i bruk, takserte jeg at indeholde vel 1 000 stkr. Bjerketrær. »
Samlingsgjerde for tamrein i den øvre delen av Dividalen i Målselv kommune i Troms. Samlingsgjerdene ble lagd for å samle reinen om høsten, når innblandete dyr fra andre flokker med annet eierskap skulle skilles ut, og ellers i året når simlene skulle skilles ut for mjølking. Tidlig på 1900-tallet, da dette fotografiet ble tatt, var skikken med å mjølke reinsdyrsimlene i ferd med å forsvinne, og etter den tid har samlingsgjerdene stort sett vært bygd med henblikk på å ha innhegninger som gjorde det overkommelig å skille dyr med ulike eiermerker. Samlingsgjerdene hadde gjerne to rom, et stort for den flokken det skulle foretas utskilling fra, og et mindre for utskilte dyr. Mellom de to rommene måtte det være en liten åpning, som lett kunne åpnes og lukkes mens skillingsarbeidet pågikk. I tillegg var det gjerne et traktformet ledegjerde inn mot det største rommet. Når samene bygde slike gjerder hogg de bjørketrær som i ukvistet tilstand ble stablet på hverandre i en til halvannen meters høyde. Noen barket trærne før de ble lagt i slike gjerder, andre gjorde det ikke. Barket bjørk holdt seg lenger under åpen himmel enn ubarket bjørkevirke. Nedbrytingsprosessene gikk uansett nokså raskt. Innhegninger av denne typen ble vanligvis brukt bare to-tre år, fordi dyra da hadde en tendens til å sky plassen og fordi opptråkket jord blandet med ekskrementer fra dyra gjorde innhegningene til sleipe og vanskelige arbeidsplasser for samene. Ved bytte av samlingsgjerdeplass i samme område var det vanlig å gjenbruke de materialene som hadde holdt seg best. Det trengtes likevel stadig mye fersk bjørk til slike konstruksjoner, og det vanlige var å flytte noe nærmere brukbar bjørkeskog enn det forestående gjerdet. De forstkyndige anså slike gjerder for å være de mest virkeskrevende konstruksjonene i samenes byggetradisjoner. De brukte også en del trevirke – fortrinnsvis rette furustammer – til bygging av telt, gammer, såkalte stabbur (stativer for oppheng av varer som reinsdyra helst ikke skulle spise for mye av), fjøsgammer og andre bygningskonstruksjoner. Det var imidlertid tre til brensel, og særlig til gjerder, som la beslag på de største volumene fra de svenske reindriftssamenes hogster i bjørkeskogsbeltet mot fjellene i Troms. I forgrunnen ser vi en del høye bjørkestubber etter avvirkning med store, tunge kniver.
Dette fotografiet ble brukt som eksempel på hvordan reindriftssamisk aktivitet forårsaket avskoging i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911, se fanen «Andre opplysninger».
Title«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Stubbemark og Samlingsgjærde i Dividalen, Målselven.» (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det finnes også et større antall diaskopier, samt original positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter også et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».