«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Flyvesandstrækning paa Sydsiden af Genavaselven, Bardu.»
Ivar Ruden, som med bistand fra skogplanter Hilbert Helgesen undersøkte de konsekvensene den samiske aktiviteten i utmarka i Troms fikk for skogen i området, publiserte i 1911 en r ...
Ivar Ruden, som med bistand fra skogplanter Hilbert Helgesen undersøkte de konsekvensene den samiske aktiviteten i utmarka i Troms fikk for skogen i området, publiserte i 1911 en rapport der han beskrev skogtilstanden i de områdene befaringene omfattet. I denne publikasjonen – «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt paa skogen i Tromsø amt» - beskreves skogforholdene i det området der dette fotografiet er tatt slik:
«Strækningen fra Gievnevandselven til riksgrænsen,
langs vestsiden av Leinavandet, bestaar av vidstrakte, tørrlændte moer, hvor lapperne har hat tilhold, saa længe skogen har været. Strækningen er nu ganske i sin helet avskoget. Hist og her noget lurvet, avbidt smaabjerk eller noget vidjekrat. Andre steder er tarvelig vegetation av lyngarter og atter andre steder ganske blottet jordbund, der litt efter litt gaar over til grusbanker. Paa sydsiden av Gievnevandselven, hvor undergrunden bestaar av fin sand, saa jeg paa avskogede steder tegn til flyvesanddannelser.
Det saakaldte Gievnavarragjærde er et sperringsgjærde, der er opført fra Leinavandet til Torne Træsk. Paa norsk side ca. 4 km. Det vedlikeholdes endnu ved hjælp av tørre og nedfaldne træmaterialer. Paa nordre side av dette gjærde er marken aldeles sorttraakket av renen. Gjærdet repareres og stænges i løpet av august. Naar lapperne senhøstes finder det beleilig at flytte tilbake til Sverige, tages der aapninger i gjerdet. Til opførelsen av dette gjærde har der paa norsk side medgaat ca. 15 000 stkr. Bjerk.
Fra Fiskerodden ved Gaivarra er ogsaa opført et ca. 500 m. langt gjærde, der dog for flere aar siden er nedlagt. Dette gjærde var vistnok opført for at lette samlingen av renen til ovenfor liggende samlingsgjærder. Avsnauet mark mellem Gievnevandselven og riksgrænsen ca. 700 ha. »
SubjectSandareal der marka bare delvis er dekket av vegetasjon. Fotografiet skal være tatt på sørsida av Gebnavasselva [Gulmmaeatnu?] i Bardu i Troms sommeren 1909. Vi skimter vassdragets blanke vannspeil i bakgrunnen. På kartotekkortet for dette motivet fra den statlige skogetatens arkiv er landskapet i forgrunnen karakterisert som en «Flyvesandstækning». Fotografiet ble tatt av skogforvalter Ivar Ruden, som i 1909 fikk i oppdrag av skogdirektøren å dokumentere eventuelle skader på skogen som kunne tilskrives de svenske reindriftssamene som oppholdt seg i Troms i sommerhalvåret og dyra deres. Rudens beskrivelse av det området der dette fotografiet er tatt er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Title«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Flyvesandstrækning paa Sydsiden af Genavaselven, Bardu.» (Innskrift på kartotekkort fra den statlige skogadministrasjonen med pålimt kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».