Share to
Korleis var livet på garden i det førindustrielle bondesamfunnet? I dette skoleopplegget vil dei som deltek få eit innblikk i korleis eit år i klyngetunet ville vere. Kva funksjonar hadde dei ulike bygningane på garden og korleis endra gjeremåla seg etter årstidene. kven budde saman og kva forhold hadde dei til kvarandre.
Maximum attendees
20
Duration
1 time
Time period
August - Oktober
Cost
Free
Other info
Om dykk ønsker å melde på større klasser, bør vi dele opp klassa i to grupper og sette av nok tid til to økter. Eine gruppa har er ute i friluftsmuseet i regi av lærar, medan andre gruppa gjennomførar opplegget med museumspedagog.
Competency goals
- 8. - 10. trinn: Samfunnsfag (SAF01-04)
- vg1: Samfunnskunnskap (SAK01-01)
- vg2: Historie (HIS01-03)
Vi skal reise tilbake til tida før 1900, då dei fleste nordmenn budde på landsbygda og arbeidde som bønder.
På museet har vi samla inn bygningar frå heile Nordfjord og sett dei saman til eit klyngetun. Dette er ein tuntype der bygningane på garden er plassert tett saman, ofte saman med fleire gardsbruk. Kvar gardsbruk hadde sitt eige sett med bygningar, så i dei største klyngetuna kunne det vere godt over hundre små og store hus på eitt tun. Denne tradisjonen med å busetje seg på klyngetun var mest vanleg langs sør- og vestkysten.
Dei ulike bygningane hadde forskjellige formål: uthusa vart brukt til husdyr, medan innhusa var bygningar brukt av menneska både til oppbevaring og som opphaldsstad.
I dette opplegget vil elevane få ei gjennomgang av dei forskjellige husa som ein kunne finne i eit klyngetun. Dei vil få eit innblikk i kva dåtidas folk levde av og korleis kvardagen i tunet kunne vere.
Vi vil ta føre oss eit år i tunet for å sjå korleis arbeidet og kvardagens gjeremål endra seg i takt med årstidene. Vi vil òg gå inn på menneska som levde her, og korleis deira relasjonar var til kvarandre.