RiddoDuottarMuseat

RIDDODUOTTARMUSEAT Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger -  Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun -  Porsáŋggu musea/Porsanger museum -  Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum -  Sámi Dáiddamagasiidna/Samisk Kunstmagasin

News

About RiddoDuottarMuseat

RiddoDuottarMuseat (RDM)
RiddoDuottarMuseat lea nannejuvvon museaovttastus man vuollái gullet njealji suohkana museat Oarje-Finnmárkkus; RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea, RDM-Porsáŋggu musea, RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat Kárášjogas ja RDM-Guovdageainnu gilišillju.

RiddoDuottarMuseat er en konsolidert driftstiftelse som består av fire museums-lokaliteter i fire kommuner i Vest-Finnmark; RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum, RDM-Porsáŋggu musea/Porsangin museo/Porsanger museum, RDM-Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun og RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger i Karasjok.

RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea / RDM-Kokelv sjøsamiske museum (RDM-KSM)
RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea lea Jáhkovuonas Ráhkerávjju/Fálesnuori suohkanis, ja doppe čájehit visttiid ja čoakkáldagaid mearrasámi guovllus.
Maŋŋel go Gielddadepartemeantta 1980-logus álge nannet mearrasámi ássanguovlluid, vuođđuduvvui Jáhkovuona sámiid searvi 02.12.1983's. Searvvi váldoulbmil lei áimmahuššat ja ovddidit mearrasámi kultuvrra Jáhkovuonas ja muđui Fálesnuori gielddas, čoakkáldagaid sisačoaggin álggahuvvui duođaštan dihte, sihkkarastin dihte, ja čalmmustan dihte. 1991'as vuođđuduvvui Jáhkovuona mearrasámi musea, gos Jáhkovuona museasearvi ja Fálesnuori gielda leigga álggaheaddjit. Jáhkovuona mearrasámi museasearvi lea eaiggát musea dáluin, árkiivvain ja dávviriiguin.

RDM – Jáhkovuona mearrasámi musea lea Nilladálus, mii lea okta mearrasámi smávvadállu. Dállu huksejuvvui 2. máilmme soađi maŋŋil. Dállodoalus lei iešbirgen dat vuođđojurdda, návehastimin ja guolástemiin, mii maiddá oidno musea čoakkáldagain. Otne geavahuvvo Nilladállu lunddolašbirasin musea dávviriidda.

RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum er lokalisert i Kvalsund kommune og har en samling av bygninger og gjenstander fra det sjøsamiske området.
Etter at Kommunaldepartementet på 1980-tallet satte i gang tiltak for å styrke sjøsamiske bosetninger, ble Kokelv sameforening stiftet 2.12.1983. Foreningens hovedmål var å ivareta og fremme sjøsamekulturen i Kokelv og Kvalsund kommune for øvrig, og innsamling av gjenstander for å dokumentere, sikre og synliggjøre sjøsamisk kultur startet. Arbeidet ekspanderte, og Kokelv museumslag ble opprettet. I 1991 ble Kokelv sjøsamiske museum stiftet, med Kokelv museumslag og Kvalsund kommune som stiftere. Stiftelsen Kokelv sjøsamiske museum står som eier av museets bygninger, privatarkiver, gjenstands- og fotosamling. RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum, er lokalisert i Nillagården, et sjøsamisk småbruk, bygget i gjenreisningstiden etter krigen. Gården ble drevet etter selvbergingsprinsipp, med småbruk og fiske, noe som også gjenspeiles i gjenstandssamlingen. Nå fungerer Nillagården som en stemningsskapende ramme rundt museets utstilling.

RDM-Porsáŋggu Musea / Porsangin museo / RDM-Porsanger Museum (RDM-PM)
RDM-Porsáŋggu museas fas leat máŋggakultuvrralaš čoakkáldagat, gos ee. lea maiddái soahtehistorjjálaš čájáhus Skuvvanváris. RDM-Porsáŋggu musea bargá sámi, kveana ja dáčča kulturhistorjjáin ja gaskkusta soahtehistorjjá.

Porsáŋggu musea álggahuvvui dalle go Porsáŋggu historja- ja museasearvi čohkkegođii dávviriid j. 1969s. Vuosttaš museaplána ilmmai j. 1994s. Musea galggai vuođđuduvvot ovttastussan, muhto vuođđuduvvui báikkálaš musean Porsáŋgui man eaiggát lea Porsáŋggu gielda. RDM-PMs leat sullii 1000 dávvira mat leat adnojuvvon guolástusas ja eanandoalus, muhto maiddái viesso- ja dállodoalus ja beaivválaš eallimis. Govvačoakkáldagas leat sullii 1200 gova maid leat dál dárkkisteame. Museas lea soahtehistorjjálaš čájáhus boares skuvlavisttis Skuvvanváris.

RDM-Porsáŋggu musea/Porsangin museo/Porsanger museum er et museum med en flerkulturell samling. Enheten har blant annet en krigshistorisk utstilling i Skoganvarre. RDM-Porsanger museum jobber med samisk, kvensk og norsk kulturhistorie og formidler krigshistorie. Porsanger museum opprinnelse var da Porsanger historie- og museumslag samlet inn gjenstander i 1969. I 1994 kom første museumsplan. Museet skulle etableres som en stiftelse, men ble etablert som et lokalmuseum for Porsanger i 1998 og eid av Porsanger kommune. Museet har rundt 1000 gjenstander, som relaterer sig til næring som fiske og jordbruk, men også husholdning og hverdagsliv. Bildsamling består av ca. 1200 bilder som er under digitalisering og kartlegging. Museet har en krigshistorisk utstilling i den gamle skolebygningen i Skoganvarre.

Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger (RDM-SVD)
RDM-Sámiid Vuorká-Dávviris Kárášjogas leat historjjálaš čoakkáldagat miehtá sámiid ássanguovlluin, ja olgomusea gos leat sierranas boares visttit. RDM-SVDs lea maiddái Dáiddafágaossodat mii hálddaša sullii 900 dáidaga. RDM váldohálddahus lea RDM-SVDs.
Sámiid Vuorká-Dávvirat ásahuvvui j. 1972s Kárášjohkii, Norgga vuosttaš sámi musean. Ulbmil lei ásahit sierra sámi musea nannen dihte sámi kultuvrra árvvu ja sámi álbmoga árvvu sierran álbmogin. Dávverčoakkáldagat galge čájehit sierranas sámi guovlluid sihke geográfalaččat ja fáttáid dáfus. Jagi 1996s šattai SVD ovttastupmin, man duogábealde lei Sámiid Vuorká-Dávviriid museasearvi. Museasearvi eaiggádii SVD gitta 1990-lohkui, goas SVD oaččui sámi našunála-stáhtusa. Jagi 2000s biddjui SVD Sámedikki sámi museaid hálddašeami ortnega vuollái. Seammas guđii Sámediggi maiddái sámi našunálmuseastáhtus jurdaga ovtta ovttaskas museai, ja odne lea buot sámi museain seamma sámi našunála ovddasvástádus.

Jagi 1979s álggahuvvui dáidagiid systemahtalaš čohkken boahttevaš Sámi dáiddamuseai, ja j. 1998s álggahuvvui geahččalanprošeakta (okta fágavirgi) man ovddasvástádus lei sámi dáidda. Prošeakta loahpahuvvui j. 2001s ja j. 2003s ásahuvvui fásta dáiddakonservahtor virgi SVDii. Bargu ásahit Sámi dáiddamusea lea jođus.

RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger i Karasjok har historiske gjenstander fra hele det samiske området, samt et utemuseum med ulike eldre bygninger. I tillegg finnes her Fagenhet for kunst som administrerer omlag 900 verk. RiddoDuottarMuseats hovedadministrasjon er ved RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat.
SVD ble etablert i 1972 i Karasjok som det første samiske museum i Norge. Hensikten med å etablere et eget samisk museum var å styrke statusen til samisk kultur og den samiske befolkningen som en folkegruppe. Samlingene skulle gjenspeile ulike områder geografisk og tematisk. I 1996 gikk museet over til å bli en stiftelse, med Museums-foreninga for De Samiske Samlinger som stifter. Museumsforeningen stod som eier av SVD frem til 1990-tallet da museet fikk status som samisk nasjonalmuseum. I 2000 kom SVD under Sametingets forvaltningsordning for de samiske museene. Samtidig gikk Sametinget bort fra nasjonalmuseumsstatusen for ett enkelt museum og alle de samiske museer har i dag likt samisk nasjonalt ansvar.
I 1979 startet den systematiske innsamlingen av kunst til et framtidig samisk kunstmuseum og i 1998 ble det igangsatt et prøveprosjekt (en fagstilling) med ansvarsområdet for samisk kunst. Prosjektet ble avsluttet i 2001 og i 2003 ble det opprettet en fast stilling som kunstkonservator ved SVD. Arbeidet med etablering av Samisk kunstmuseum er igangsatt.

RDM-Guovdageainnu gilišillju / RDM-Kautokeino bygdetun (RDM-GG)
RDM-Guovdageainnu gilišilljus lea dávvir- ja govvačoakkáldat, vuođđočájáhus ja olgomusea gos leat Guovdageainnu mállet dimbbarvisttit ja lavdnjegoađit.

Museavistti gárvanii j. 1987s, gos lea vuođđočájáhus mas leat báikkálaš sámi kulturdávvirat. Musea lea eatnan alde mii lea bargo- ja gilvojuvvon 1700-logu álggus, ja gos maiddái lei skuvlavistti j.1883 rájes gitta j. 1959 rádjái. Olgomusea lea hábmejuvvon nu mot mii jáhkkit lei Guovdageainnus sullii 100 jagi áigi dassái, ja doppe lea máŋggat ráfáidahttojuvvon vistti ja ođđasit huksejuvvon lavdnjegoađit ja ráhkkanusat mat leat boazodoalus ja dáloniid eallinlágis adnojuvvon.

RDM-Guovdageainnu gilišilljus leat badjelaš 6 500 gova ja badjelaš 6 000 negatiiva. Dan 6 500 govas leat 5 100 gova registrerejuvvon. Museas lea 1 536 dávvira, ja priváhta arkiiva. Museavistti, čoakkáldagaid ja arkiivvaid eaiggádušša Guovdageainnu suohkan, ja museaeatnama fas Opplysningsvesenets foanda.

RDM-Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun har en gjenstands- og en fotosamling, en basisutstilling og utemuseum med trebygninger og torvgammer fra Kautokeinoområdet.
Museumsbygget ble ferdig i 1987 og inneholder en basisutstilling av lokale gjenstander fra den samiske kulturen. Arealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700-tallet, og har vært skoletomt fra 1883 til 1959. Utemuseet er en rekonstruert miljø fra Guovdageaidnu / Kautokeino slik det kunne fortone seg for omlag 100 år siden, med flere fredede bygninger samt modellbygg av torvgammer og konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser.
RDM-Kautokeino bygdetun har i overkant av 6000 bilder, av disse er 5100 registrert. Museet har 1536 gjenstander, samt private arkiv. Museets bygninger, samlinger og arkiver eies av Kautokeino kommune, mens museumsarealet eies av Opplysningsvesenets fond.

You'll find us here

Share to