kar
(1904 no. 157)
Den såkaldte Buddhabøtte.
Bøtten er sammensat av 13 staver av barlind (taxus baccata) og sammenholdt av tre glatte bronsebånd og et munningsbeslag av bronse. Hertil kommer hank og ører av bronse. Bøttens høide er 36 cm. Dens lodrette dybde innvendig inntil bunnens overflate er 33 cm. Diameteren er ved munningen 26,5 cm. (ytre mål) og ved bunnen 32 cm. Stavenes bredde er varierende. De to staver hvortil hankens beslag er festet er 12-13 cm. brede nedentil og 9,0-10,5 cm. brede ved munningsrannen. Ennvidere er to andre staver hvortil munningsbeslaget er festet (en stav i hver side) av omtrent samme bredde. De øvrige staver er derimot smalere. De er ca. 6-7 cm. brede nedentil og ca. 5-6 cm. brede oventil. Rundt overkanten løper et munningsbeslag av bronse dannet av en ca. 2 cm. bred bronseplate hvis sider er bøiet om kanten så at de går omtrent 0,8 cm. ned på hver side av bøttens overkant. Beslaget har vært fastholdt til bøttens overkant ved fire små fremspring et på innersiden og et på yttersiden. Disse små fremspring er klippet ut i bronsen og anbragt på hver side av bøtten like overfor hverandre og festet til to av de bredeste stavene ved en liten nitnagle av bronse, som går tvers igjennem staven. Fremspringene er 1,5 cm. lange. Desuten fastholdes munningsbeslaget også ved hankens to beslag med "Buddhafigurene". Omtrent 3,5-4,0 cm. nedenfor munningsrannen er det øverste bronsebånd anbragt. Det er 2,7-3,0 cm. bredt idet det ikke er jevnbredt over det hele. Det er gjort i et stykke og presset helt ned over stavene ovenfra. Det er ennu ganske helt. Den nedre festenagle i "Buddhafigurene" går igjennem overkanten av dette bånd og bidrar således til å holde det på plass. Omtrent 11-12 cm. nedenfor dette bånd følger det annet som vistnok oprinnelig har sittet ca. 1,2 cm. høiere oppe idet et rundtløpende merke i stavene synes å være frembragt ved trykk av dette bånds overkant. Også dette bånd er ganske helt og må være trykket ned over stavene ovenfra. Det er litt over 3 cm. bredt. Det tredje bronsebånd er anbragt 9,5 cm. under det ovenfor beskrevne og ca. 2 cm. over bøttens underkant. Det ser ut til at det også oprindelig har sittet litt høiere. Det er ca. 3,5 cm. bredt. Det har oprindelig vært ganske helt og må være skjøvet ned over stavene ovenfra. Bunnen består av tre bretter som er sammenføiet med fire tapper som er skjult på undersiden, men nu synlig inni bøtten. Oprindelig har de vært skjult der også idet treet nu er sprukket litt så de er blit synlige. Tappene er ca. 4,0-4,5 cm. lange.
Hanken er helt av bronse og består av en flat bronsestang som vender smalsidene opad. Bredsidene har ophøide konturer. Dens største bredde er på sidene 1,3 cm. Øverst oppe er hanken særlig utarbeidet idet det er tilbanket en horisontal plate med ophøide konturer som er ca 9 cm. lang og ca 0,5 cm. tyk. Denne plate er tilpasset som et bekvemt grep for hånden. Hanken er nederst ved bøttens overkant festet ved to nitnagler på hver side til to dyrehoder som er delt på langs og vender kjæftene opover. Dyrene er modeleret med store over og underkjæver og med tydelig panne og et likt fremspring bakenfor denne som mulig skal angi nakketoppen. Dyrehodene går nederst over i flate plater med runde hulder som tjener som hankens øskener. Hanken hæver sig ca 14 cm. over munningsrannen målt i ret linje. Ørene dannes av to menneskefigurer av bronse en på hver side. Øverst finnes to hoder som i sin form minner om et lignende menneskehode fra et bronsekar i Universitetets Oldsakssamling avbildet Ab 1898 s. 105 fig. 13, men ansigtene er bredere enn typeeksemplarets. Øverst er hodet flat med en fure tversover fra panne til isse. På begge sider av denne ses svakt buede tverrstreker som tydeligvis skal angi håret. På kanten over midten av pannen ses en eiendommelig halvsirkelformet fordypning. Ansigtet har store øine i hvilke pupillen ikke er angit og over disse finnes store buede øienbryn, som dog ikke har nogen antydning av hår. Næsens øvre ende går i et med øienbrynene. Den er ganske rett, men tiltar litt i bredde nedefter og er bredest like over munnen. Munnen er sterkt nedadbøiet og haken er fremspringende. Hele ansigtet gir et stivt og høitidelig inntrykk. Figurens skuldre er brede, armenes øvre del går ned i en rett linie uten nogen modellering. Den største del av kroppen har form som en ret firsidig plate fylt med dekorasjon i email, hvis former er bevaret. Menneskefigurens ben utgår, fra denne plate med leggene opadbøiet og anbragt kryssvis. Armenes nedre del er lagt tvers over figurens lår så at hver hånd griper om en fot. Platen er festet til bøttens staver ved fem nagler av hvilke de tre nederste ender i runde innfatningsrammer som viser spor av rød og grøn email. De to øverste som bare har runde bronsehoder går igjennem bøttens munningsrann og bidrar til å fastholde munningsbeslaget. De tre nederste nagler går tvers igjennnem stavene og er på innsiden av disse festet til en firsidig bronse plate som er uten ornamenter. Denne har i overkanten en avrundet hempe med hul i midten og gjennem hempen løper en bronsenagle med stort hode, som holder hankens to dyrefigurer og altså samtidig hanken på plass. Den firkantede plate på yttersiden som er prydet med email er på midten delt ved et likearmet kors i fire like store felter. Dette kors er blått. Dets blå partier er prydet med små innlagte hvite kryss. De fire firsidige hjørnefelter er omgit av en smal rød kant. Feltene selv er gule med et hakekorslignende ornament utført i rødt. De røde og hvite farver er nu ikke så sterkt fremtrædende så at hovedinntrykket av beslagenes farver er gult og blått. Overalt mellem de felter som er prydet med email er meget fine vegger av bronse. Disse tynne plater er så skarpe og rettlinjede at det synes næsten utrolig at arbeidet er utført i email champlevé "Man minnes om virkelig cloisonnè arbeide," sier Gustafson, "men dette er sikkerlig mindre sandsynlig. Jeg har ikke våget å gjøre noget forsøk på å foreta undersøkelser på dette felt" (Notes on a decorated Bucket from the Oseberg Find" i Saga - Book of the Viking Club 1908 s. 5). Bøtten er ualmindelig godt bevaret. Beslagene har nu sin oprinnelige metalfarve og irr finnes ialfall ikke nu. Ved sammensetningen er munningsbeslaget og det nedre bånd på loddet messingplater i bruddene. I stavene ses sprekker på flere steder, men de gamle staver har overalt kunnet anvendes med sammensetningen. Stavene hadde på sidene merker likesom efter sag. Emailen er enestående godt bevaret. Ved præpareringen blev begge ører påloddet hanken. I bunnen blev det innsat tre nye tapper og bronse beslagene blev smurt med celloidlakk. På samme måte blev hanken behandlet.
Bøtten fantes i august 1904 (18 aug.) i gravkammeret. (Se Dagboksavskriften s 189) Dens plass ses av planen i Osebergfundet I pl. X nr. 157. Det ses av planen at bøtten lå i staver da den fantes og at bunnen var trykket ut av sin oprinnelige stilling og lå ved siden av stavene. Se forøvrig Osebergfundet I s. 41-42. Bøttens beslag har sine nærmeste paraleller i beslagerne på i to bronsekar som er funnet i Norge. Det ene er fra Løland i Vegmostad s. Nord-Audnedal pgd. Vest-Agder (Ab 1898 s. 105 no. 170 c) og det annet som er avbildet Rygh 727 a-e (se særlig beslaget 727 b) er fra Myklebostad Eid s. og pgd. Sogn og Fjordane (Rygh: Norske Oldsager texten s. 37 no. 727). Om disse kar se Undset: Aarbøger 1889 s. 292. En bronsebøtte med ører som er utstyret med menneskehoder kjennes også fra Hexham i Northumberland og er funnet sammen med Anglo-Saxon Stycas (Se Archaeologia Vol XXV s 279 se ff særlig plansjene ved s. 282. Bronsekar av samme form som de to ovenfor omtalte fra Løland og Myklebostad er behandlet av Romit by Allen i Archaeologlia Vol. L VI. I. s. 39 ff. Gustafson antar i sin ovenfor citerte avhandling at "Buddhabøtten" er av keltisk arbeide. I et uttrykt arbeide av A. W. Brøgger påviser han at de ovenfor omtalte bronsekar er angelsaksiske og det vil derfor være rimelig å anta at "Buddhabøtten" som stemmer nøie med beslagene på de nevnte bronsekar er et angelsaksisk arbeide. Løst ved bøtten ligger rester av de oprinnelige tapper til bunnen og desuten nogen små rester av et stof som mulig er trekarkitt. "Buddhabøtten" er beskrevet av profesor G. Gustafson i den ovenfor citerte avhandling: Notes on a Decorated Bucket osv. Desuten foreligger det om bøtten endel optegnelser av Gustafson og store fotografier og detaljfotografier.(Osebergsalen). (Osebergkatalogen 1926.)
Tilføyelse 2021: Lagget spann av barlind (Buddahbøtten) med bånd og munningsbeslag av kobberlegering. Hankbeslag med ilegg av emalje. Beskrivelse som ovenfor og i Grieg 1928:72-75, fig. 31-33.
