Kielland, Kitty (1843 - 1914)

Kanne med lokk i benhvitt flintgods. Benhvitt pæreformet korpus med høyt oppsvungen tut, samt svunget grønnfarget hank. Hvelvet lokk med kuleformet lokknapp. Lokk og korpus er dekorert med konturtrykk av bekkeblomstmotiver i grønt og gult.

Collapse text

Servisedeler i benhvitt flintgods, dekorert med bekkeblom-mønster i form av kontortrykk og emaljering i grønt og gult.

1) Kanne med lokk i benhvitt flintgods. Benhvitt pæreformet korpus med høyt oppsvungen tut, samt svunget grønnfarget hank. Hvelvet lokk med kuleformet lokknapp. Lokk og korpus er dekorert med konturtrykk av bekkeblomstmotiver i grønt og gult.

2) 2 tekopper med skål i benhvitt flintgods. Vid tilnærmet halvkuleformet korpus med grønnfarget hank. Korpus og skål er dekorert med konturtrykk av bekkeblomstmotiver, bemalt i grønt og gult.

3) 2 kaffekopper i benhvitt flintgods. Tilnærmet sylinderformet korpus med grønnfarget hank. Korpus er dekorert med konturtrykk av bekkeblomstmotiver i grønt og gult.

4) 2 asjetter i benhvitt flintgods. Dekorert langs kanten med konturtrykk av bekkeblomstmotiver i grønt og gult.

Collapse text

Kanne uten lokk i benhvitt flintgods. Benhvitt pæreformet korpus med høyt oppsvungen tut, samt svunget grønnfarget hank. Korpus er dekorert med konturtrykk av bekkeblomstmotiver i grønt og gult.

Collapse text

Kitty Kielland var blant de første kvinner som fikk tilgang til kunstskolen i Karlsruhe, og studerte landskapsmaleri under Hans Gude i 1873-75. Senere fulgte hun mange andre norske kunstnere til München, hvor interessen for det realistiske friluftsmaleriet ble ytterligere forsterket. I denne perioden bodde også Henrik Ibsen i München, hvor han skrev sitt første realistiske samtidsdrama "Samfundets støtter" (1877), som nok var med på å påvirke kunstmalerne i realismens retning. Fra midten av 1880-tallet deltok Kielland aktivt i debatten om kvinnespørsmålet, og i 1884 var hun med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening. I 1886 var Kielland tilbake i Norge og tilbrakte sommeren på gården Fleskum i Bærum sammen med bl.a. Erik Werenskiold, Eilif Pettersen og Harriet Backer. Her utviklet de en ny retning innen norsk friluftsmaleri, og innførte nyromantikken med deres stemningsfulle og personlige tolkninger av landskapet. Da Kielland døde i 1914, testamenterte hun et større beløp til Nasjonalgalleriet for å etablere et legat til kunstinnkjøp med krav om at innkjøpte verk ”bryter med tradisjonen og tilfører utviklingen nye momenter.”

Kilder: Norsk kunstnerleksikon, Norges Malerkunst

Collapse text