Larvik Kirke ble bygget i 1677. Påbygg med sakristi ble oppført i 1741, og et klokketårn sto ferdig i 1760. Kirken ble ombygget i perioden 1859-64 etter tegninger av arkitekt Grosch. Den fikk da et nygotisk preg. Sakristiet ble utvidet i 1906, og i 1970-årene ble det bygget en kirkestue i kjelleren under kirken.
Larvik kirke er en langkirke i gul teglstein oppført i 1677, og har den uvanlige orientering av kor mot sør. I 1741 fikk kirken sakristi og i 1760 et klokkertårn. Greven av Larvik ...
Larvik kirke er en langkirke i gul teglstein oppført i 1677, og har den uvanlige orientering av kor mot sør. I 1741 fikk kirken sakristi og i 1760 et klokkertårn. Greven av Larvik hadde en inngang til sin stol i kirken i øst. Det har også vært en inngang i vestveggen i koret men en høy trapp. I årene 1859—64 ble kirken ombygget etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Da ble det også bygget en ny portal med våpenhus på østsiden av skipet.
På hver side av korbuen er det en rundbuete åpning, en til prekestolen og en til døpefonten. I forbindelse med ombyggingen på 1860-tallet fikk kirken nygotisk alter og en prekestol tegnet av Grosch. Da fikk også kirken nye benker og galleriene langs veggene. Altertavlen er av E. H. Løffler fra 1752 med motivet Nedtagelsen av korset. Under dette henger Nattverden av Jacob Lindgaar fra 1754. Døpefonten i marmor ble gitt som en gave til kirken rundt 1705.
Kirken har en rekke malerier fra 1600-1800-tallet. Den mest kjente er Cranachs «La de små barna komme til meg». Ferdinand Bol (1618-1680) har malt Manohas offer, Jaris datters gjenoppvekkes er malt av Gustav A. Lambers (1820-1878). Det finnes også kopier av Botticellis to bilder Jesus og Maria.
Kilde: Rasmussen, A. H. (1993) Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær
