Norges Fiskerimuseums båtmodeller

Norges Fiskerimuseum har over 100 båtmodeller i samlingen. De eldste av disse modellene ble vist til publikum allerede i 1865, for 155 år siden og 16 år før fiskerimuseet åpnet egen utstilling i 1882. Vi skal belyse modellenes bakgrunnshistorie, hvorfor de ble bygget, hvordan de ble benyttet og hvilken betydning de har hatt.

Da utstillingen stengte dørene den 18. september etter seks uker hadde nesten 25.000 besøkt den. Når en tar i betraktning at Bergen hadde knappe 28.000 innbyggere, var besøket imponerende.

Den internationale Fiskeriutstilling i Bergen i 1865 ble åpnet 1. august i Bergens Museums nybygg på Nygårdshøyden. Utstillingen viste et bredt utvalg av fiskeprodukter, foredlingsmetoder, modeller av fiskeredskaper, fiskefartøy og alt annet relevant for den gryende norske fiskerinæring. Dette var de store utstillingenes tid. De viste optimistisk vei i den industrielle effektivisering i alle næringssektorer. Som den første verdensutstillingen regnes gjerne Great Exhibiton of the Works of Industry of all Nations i London i 1851.

Den rådende oppfatning i denne perioden, spesielt blant forretningsstanden i de norske byene, var at de norske fiskeriene var langt fra så effektive og profitable som de danske, tyske, nederlandske og britiske spesialiserte helårs havfiskeriene. Man ønsket rett og slett å gjøre en næring ut av den norske fiskeriene. Bergensutstillingen skulle bidra blant annet til dette. Utstillingen hadde 474 deltagere fra 14 land, og da dørene stengte den 18. september etter seks uker hadde nesten 25.000 besøkt den.

Fiskeriutstillingens klasse K inneholdt 65 modeller av ulike fiskefartøy. De fleste av de 45 modellene fra Norge var utstilt på den norske avdelingen.

Utstillingen ble pakket ned og fraktet tilbake til de respektive utstillernes hjemsted. Men noen gjenstander fra den norske avdelingen ble værende igjen på Bergens Museum, deriblant flere båtmodeller.

Ideen om at spesielt fiskeriene hadde behov for denne type stimulans satte seg i 1860-årene. Den første internasjonale utstillingen av dette slaget ble holdt i Amsterdam i 1861. Den første norske utstilling ble holdt i Bodø i 1864. I beretningen fra Bergensutstillingen året etter heter det da også at
«...Ålesund har æren av å ha gått i spissen her til lands med en fiskeriutstilling...».

Denne modellen av en «skotsk halvdækket Fiskerbåd for Drivgarnsfiske, ældre Type» ble innkjøpt til Fiskerimuseet i Bergen på den internasjonale fiskeriutstillingen i Berlin i 1880. Foto: Norges Fiskerimuseum/Museum Vest

Fremover ble det arrangert en rekke fiskeriutstillinger i Europa, der den ene tilsynelatende overgikk den andre. Berlinutstillingen i 1880 og Londonutstillingen i 1883 ble stående som de største og mest spektakulære. Her ble de ulike lands ypperste teknologi presentert.

I 1879 ble «Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme» stiftet, som året etter etablerte «Fiskerimuseet i Bergen». Selskabet var enerådende drivkraft for å fremme modernisering av de norske fiskeriene, med hovedkontor i Bergen og med avdelinger i flere av landets kystbyer. En bred gruppe personer bestående av embedsmenn, vitenskapsmenn og næringsdrivende stod bak Selskabet som et utviklingsorgan for hele fiskerisektoren i Norge:

«Med andre Landes Exempel for Øie og høstende Nytte af vundne Erfaringer vil Selskabet virke for at ophjælpe og udvikle Fiskerier ved Udklækning og Opdrætning af Yngel, ved Forbedring af Fangstmaade og Redskaber, eller ved en fuldstændigere Tilgodegjørelse af Fiskeriernes Produkter, kort sagt Selskabet vil understøtte enhver Bestræbelse, som det finder skikket til Fiskeribedriftens Fremme.»

Modell av en «Hardanger Notebaad. Forsynet med Flager» vist på Bergensutstillingen i 1865 som et moderne fiskefartøy benyttet i sildefiskeriene. Senere gitt til «Fiskerimuseet i Bergen» Foto: Norges Fiskerimuseum/Museum Vest

Fiskerimuseet skulle fungere som Selskabets forlengede arm og formidle til forskere, fiskere og det brede lag av befolkningen det utviklingsarbeidet som ble gjort, men også vise gode eksempler fra andre kyststater. Museet var først og fremst et samtids- óg fremtidsmuseum, og det hadde en sterk sameksistens med næringsutøvelsen.

Museet fikk overdratt gjenstandsmateriale – modellbåtene – fra den godt besøkte internasjonale fiskeriutstillingen i 1865. I tillegg hadde Selskabets utsendte medarbeider på Berlinutstillingen kjøpt inn flere gjenstander, modeller, apparater, fotografier som til slutt utgjorde en «smuk samling». Etter hjemkomst ble samlingen vist frem i både Stavanger, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Kabelvåg før den endte opp i Bergen.

Etter 14 år med utstilling på loftet i «Kjøttbasaren» ble Fiskerimuseet i 1896 flyttet til den nybygde «Permanente Utstillingsbygning» sammen med Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Billedgalleri. Planene for den nye faste utstillingen var ambisiøs:
«…en modellsamling av fiskefartøier og redskaper samt modeller av alt vedrørende fiskeribedriften, baade inden- og udenlands, fra de tidligste tider til nutiden.»

I årene som gikk ble det anskaffet et stort antall modellbåter for å vise et komplett bilde av den norske fiskeflåten. I tillegg ble det systematisk kjøpt inn modeller av andre lands fiskefartøy fra fiskeriutstillinger verden over. «Selskabet» deltok med norsk avdeling på de fleste av de store internasjonale fiskeriutstillingene i denne perioden, inkludert Berlin 1880 og London 1883.

Modell av Colin Archers 44 fots skøyte. Foto: Norges Fiskerimuseum

I 1895 fikk den kjente norske båtkonstruktøren Colin Archer i oppdrag å komme med forslag til bedre fiskebåter for Nord-Norge. Han tegnet en skøyte på 44 fot som nærmest var en mindre versjon av redningsskøyta.

Garnbåt fra Nordfjord. Foto: Norges Fiskerimuseum

Modell av «Garnbaad» fra Nordfjord som ble vist på Bergensutstillingen i 1864, blant flere modeller som ble gitt Fiskerimuseet i Bergen i 1880. Akkurat denne modellen er for tiden ulånt til Naturhistoriske Museum i Bergen, og står utstilt der den opprinnelig stod i 1865.

Etablering av statlige forvaltningsorgan for fiskeriene fra 1900 bidro til at «Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme» fikk en mindre sentral rolle, men det fortsatte likevel et bredt anlagt forsknings- og utviklingsarbeid for fiskeriene. Båtmodellene som ble anskaffet i disse årene har alltid hatt en sentral plassering i Fiskerimuseets utstillinger. De har vært gjenstander som på en god måte forteller de lange teknologiske utviklingslinjene. Opp gjennom årene har museet anskaffet nye modeller for hele tiden å kunne vise de nyeste fartøyene i fiskeflåten.

Modellene er kanskje de gjenstandene Fiskerimuseet får mest tilbakemeldinger på og flest spørsmål om. Vi vet lite om de som faktisk bygget disse modellene. Noen er nevnt ved navn, men mange er det ikke. Sikkert er det at de alle var meget fingernemme, med godt øye for detaljer. Så detaljerte og riktig skalerte er disse modellene at når det i dag skal bygges fullskala kopier av tradisjonsbåter som ikke er bevart, er nærstudier og oppmåling av selve modellen en sentral kilde til kunnskap.

Da Stiftelsen Kjell Holm i Ålesund fikk bygget en replika av en bankskøyte i 2016, tok man utgangspunkt i en Fiskerimuseets modell av en «Ålesunds-kutter» som museet kjøpte inn til fiskeriutstillingen i Stockholm i 1897. Modellen viser uvurderlige detaljer om skrogform og innredning, rigg, seil og utstyr som ellers ikke kommer frem på båttegninger.

Foto: Norges Fiskerimuseum/Museum Vest
Foto: Stiftelsen Kjell Holm

Fiskerimuseets modell av en Ålesundskutter bygget av skipsbyggmester Anders M. Liaaen ble vist på fiskeriutstillingen i Stockholm i 1897. Den detaljrike modellen, på venstre bilde, ble brukt som utgangspunkt da en fullskala kopi, på høyre bilde, ble bygget i 2016.

Båtmodellene er i dag Fiskerimuseets mest dyrebare skatter. De var i sin tid ypperlig samtidsdokumentasjon. I dag er modellene av de beste kildene til gårsdagens fiskefartøy. De er museumsgjenstander som tas vare på i de beste magasiner. Også i dag finner du flere av disse båtmodellene i utstillingene ved Norges Fiskerimuseum. Gamle som nyere forteller modellene om en næring der teknologiske nyvinninger til alle tider har vært en viktig suksessfaktor.

Båtmodellene på Digitalt Museum

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to