Moss 300 år

Det hele starter ved Mossefossen. Denne fossen er selve grunnlaget for at byen ble etablert akkurat her. Fossen er nemlig et gunstig grunnlag for bruk av ressurser, for eksempel til bruk av fossekraft til sagbruk, møllebruk og etter hvert til turbiner, tømmerfløting osv, samtidig som fossen ligger gunstig til – ikke langt landmessig fra hovedstaden, og med sjøen er det lett å drive handel med resten av verden. På tidlig 1700-tallet ble derfor Moss Jernverk etablert ved nettopp fossens utløp. Her ble det produsert både kanoner og kanonkuler. På 1700-tallet likte man å krige, og da var det kanoner og kuler som gjaldt som våpen. Den store fienden var Sverige, og det var Den store Nordiske krig som herjet vårt land, det vil si Danmark-Norge, på førsten av 1700-tallet og frem til 1720.

Moss stod på et tidspunkt midt i skuddlinjen. I 1716 var jernverket relativt godt etablert, og Moss var viktig for svenskene å beleire, nettopp pga ressursene, jernverket og nærheten til hovedstaden. I mars og april-dagene 1716 stod derfor kamper i Moss, og med disse to slagene måtte svenskene trekke seg tilbake. Men ved krig må det bli mye rot og opprydding. Fra før bestod Moss av mange småhus, noen småindustrier, strandsittere og brakker. Og de fleste menneskene fikk sine boliger ødelagt under krigen. Innbyggerne i Moss følte sinne og de følte at det var urettferdig at nettopp deres boliger ble smadret. Disse innbyggerne søkte derfor om å få erstatning, men også om å få etablere en by her. Og det fikk de. I 1720 ble Moss en by, til stor forargelse for de andre Østfoldbyene som ønsket rettighetene for seg selv. Derfor fulgte ikke kjøpstadsprivilegiene etter før en god del år senere. Rettighetene gir nemlig flere muligheter og inntekter for en kremmer, og de andre Østfoldbyene ønsket ikke konkurransen.

Etter hvert ble byen større og større, og den vokste fra Fossen hvor industrien var etablert, og ny industri kom til – og utover. I dag kan vi se tydelige spor etter Moss’ spede start, for har du lagt merke til hvordan gatene slynger seg utfra Fossen? Nesten alle gatene i Moss leder nemlig til Fossen som var innbyggernes viktigste arbeidsplass. De slyngende gatene indikerer nemlig at gaten er selvgrodd, at ingen har regulert gaten, men at gaten følger naturlig terreng og tomtegrenser. Se for eksempel Storgaten, den er ikke rettvinklet og dermed selvgrodd. Noen få bygninger finnes igjen fra denne tiden, men dessverre har mange bygninger gått tapt.

Den 14.august feirer vi byens bursdag og Mossefossens dag. Denne datoen markerer dog en helt annen skjellsettende hendelse i byens historie. Skjebnedagen 14.august 1814 ble nemlig Mossekonvensjonen underskrevet i Konvensjonsgården. I Konvensjonsgården satt nemlig arveprins Christian Frederik, mens svenskekongen Carl Johan Bernadotte (da enda ikke konge), satt i Kommandantgården i Fredrikstad. Hvorfor?

Den 17.mai ble vår grunnlov vedtatt og underskrevet på Eidsvoll. Et problem var at vi, Norge, skulle bli overgitt til Sverige etter at Danmark-Norge hadde vært på feil side under Napoleons-krigen. Vi ville selvstendighet og styre vårt eget land, og det ville ikke Sverige ha noe av. Etter at grunnloven ble vedtatt 17.mai ble det derfor krigen i grensetraktene mellom Sverige og Norge. Det endte med en fredslovnad i nettopp Konvensjonsgården 14.august 1814. Den sikret nemlig et visst selvstyre (til en viss grad) i union med Sverige, og vår grunnlov. Endelig selvstendighet fikk vi i 1905.

104.august er derfor en viktig dag å markere i Moss. Det er ikke bare byens bursdag, men det er også en feiring av byens etablering, av Mossefossen som er selve fundamentet for Moss’ eksistens, og det er en feiring av vår selvstendighet og vårt demokrati – nesten på lik linje med nasjonaldagen vår, 17.mai. Gratulerer med dagen, Moss – for en fin 300 åring du er – du holder deg godt, på tross av din alder.