main article image

Krutthornet - tegneserie fra 16- og 1700-tallet

Brukte man gevær, måtte kruttet holdes tørt. Hornet ble gjerne dekorert med scener fra Bibelen.

Krutthornet var en naturlig forlengelse av jegerens gevær. Under fornyelsen av forordningen om bondebevæpningen fra kongen i 1604 ble dessuten gevær det foretrukne våpen. Allerede på 1500-tallet ble det vanlig med børse i Norge og kruttet til våpenet måtte holdes tørt. Kuhorn var perfekt til formålet og tilgangen stor i bondesamfunnet.

Dekorert med syndefallet

Krutthorn signert av Kolben Osmonssøn. TGM-BM.1926-27:028.

I Telemark Museums samling finnes flere ulike typer krutthorn, blant annet to med detaljerte figurskjæringer, men skåret med over hundre års mellomrom.Figurmotivene på krutthornene forble de samme gjennom to hundre år, men stilen endret seg. Det tidligste hornet i samlingen er fra perioden 1630 til 1650 og er signert av skjæreren Kolben Osmonssøn. Krutthornet er delt inn i felt og figurene er hentet fra bibelhistorien og fra ulike sagn. Særlig populært var syndefallet, med Adam og Eva på hver side av treet og slangen som serverer Eva eplet.

Krutthorn signert Ole Levsøn. TGM-SM.0106.

Også i det andre hornet fra samlingen er syndefallet avbildet, men her er skjæringen blitt mer detaljert, kunstneren er Ole Levsøn i 1772. Et annet motiv som er felles for de to hornene er Samson og Dalila, også fra Det gamle testamentet, Dalila skjenker Samson store mengder vin og klipper/kutter av ham håret som gir ham styrke.

Djerve jegere og riddere

I det eldste hornet er det ellers valgt motiv fra den nordiske folkevisa om Olaf Strangesøns dystritt og et hverdagsmotiv, nemlig fuglejakt med søkende hund og jeger. I det andre krutthornet finner vi figurer fra det europeiske Rolandskvadet. Her ser vi menn til hest med våpen og tekst ved siden av som forteller hvem ridderne var. Begge hornene er antagelig fra Agder, dessverre forteller museets protokoller lite om hvordan de har kommet til Skien eller hvem som har vært eiere. Det de kan fortelle er litt om hvilke historier som ble fortalt rundt peisen om kvelden og hvilke fortellinger som overlevde og fascinerte nok til å få hedersplass på en vesentlig eiendel som krutthornet.

Kilde

Museets samlinger i Primus Norheim, Per Terje: Krutthorn. En oversett del av norsk folkekunst.

Share to