Persil i Moss

Øyvind Andersen

Alle slags skitne arbeidsklær legges i bløt natten over i en varm IMI-oppløsning. Bruk en pakke IMI til 3 bøtter vann (30 liter). Viktig! Arbeidsklær med blod- eller eggehviteflekker, f.eks. fra slakterier, fiskeribedrifter, bakerier og meierier, må legges i bløt i kald IMI-oppløsing. Neste dag kokes klærne i et kvarter i ny IMI-oppløsning (en pakke til 30 liter vann). Hvis nødvendig, kokes klærne til slutt på vanlig måte i Persil. Skyll godt.»

Moss by- og industrimuseum har en liten samling av vaskemiddelprodukter fra Persilfabrikken i Moss. I tillegg til produktene Persil og Ata har vi Henko og «småsøsknene» Sesam, Sil, Peva og IMI.

Den siterte bruksanvisningen ovenfor er hentet fra oppvask - og rensemiddelet IMI, et produkt som også kunne benyttes til vask av arbeidsklær. Dette ble nok flittig brukt i industribyen Moss!

Fabrikkbygningen ble oppført i 1939 i Værftsgata 7 ved Mossesundet. Byggherre var aksjeselskapet HENKEL med røtter i den tyske vaskemiddelprodusenten Henkel & Co A/S i Düsseldorf. Persil, Henko og Ata var allerede i 1920 årene kjente produkter i Norge. Tyskerne brukte disse vaskemidlene flittig. Som en kuriositet kan nevnes at både Persil og Ata er omtalt i Hans Falladas roman «Lille mann hva nå?» fra 1932.

De nevnte merkene inngikk i vaskemiddelproduksjonen i Moss som startet med en gang bygningen sto ferdig. I 1982 ble produksjonen flyttet til Oslo. Såpe- og vaskemiddelproduksjonen i Moss var omfattende, og den gikk ikke upåtalt hen; Det ble sagt at «når vannet skummet i Mossesundet var det Persil som hadde glippet!» Årsaken var nok heller uheldige utslipp av lut fra Petersonfabrikken som lå på motsatt side av sundet. Skummet kunne i alle fall ikke skyldes Peva for vaskemaskiner for på eskens bakside står skrevet at «Peva er et spesialpulver for små vaskemaskiner, der vanlige vaskemidler gjerne skummer for meget.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Share to