Merkeøks fra Ørje Brug

Merkingen av tømmerstokkene var en forutsetning for løsfløting i vassdragene. Det var vanlig at hver stokk ble påhugget minst 6 merker, 3 i roten og 3 i toppen. Tømmer som ikke var merket, eller hadde et merke som var gjenkjennelig ble kalt «krabastømmer».

De eldste merkeøksene var store og tunge, hjemmesmidde økser som passet godt til det grove sagtømmeret. Dimensjonene skulle komme til å bli et problem etter hvert som det ble stadig mindre dimensjoner på massevirke til celluloseproduksjon. Vi ser at merkene over tid derfor ble mindre. Produksjon av merkesøkser ble etter hvert en spesialisert gesjeft som foregikk i egne smier. Hvor de ulike øksene er produsert fremgår på stempelet på øksehodet.

F-symbolet på merkeøksa fra Ørje Brug, finner vi igjen på merkekartene fra Haldenvassdraget. Et merkekart er en oversikt over de merkene som tømmeroppkjøperene brukte for å merke tømmerstokkene, de hadde kjøpt. Det eldste trykte merkekartet vi har for det som den gang ble kalt «Det Fredrikshaldske Vasdrag», er fra 1890, men det finnes også enklere oversikter fra 1872 og 1882.. På Kartet fra 1909, har Ørje Brug fått et A/S foran, og merket er et av to symboler som blir brukt. Merke-kartene er en svært nyttig kilde til kunnskap om administrasjonen og aktørene rundt tømmerfløtingen. For Haldenvassdraget er det publisert 23 merkekart i årene 1872 til 1965. Vi ser at F-symbolet går igjen på samtlige merkekart i denne perioden, mens symbolet på den andre siden, som er et 3-tall, først er i bruk etter 1924. I 1890 var det eksempelvis så mye som 33 kjøpere av tømmer i Haldenvassdraget. En stor oppkjøper som Saugbrugsforeningen kunne for eksempel ha så mye som 21 ulike merker, så de som arbeidet med dette måtte lære seg å holde styr på svært mange ulike symbol.

Denne øksa er ikke av den tunge hjemmesmidde typen, men en noe lettere variant, smidd på Raaensmia i Bangsund, Namsos. Det ser man ut fra innskriften, som er svært utydelig. Man kan så vidt tyde at det står «BANGSUND», med svært svak skrift. Man kan se en ending av øksene over tid, både fordi de var tilpasset tømmeret, men også fordi nye patenter ble jobbet frem, for å gjøre arbeidsdagen lettere for brukerne av øksene.