Barnesko

Selv om Hvaler alltid har vært et relativt homogent samfunn uten stor rikdom eller utbredt fattigdom, har det vært et samfunn preget av knapphet på ressurser og liv levd i stor nøysomhet.

Man stelte pent med skoene sine og ønsket ikke å påføre dem unødvendig slitasje. Barna gikk derfor helst barbent om sommeren. Ellers ble skobesparere hyppig brukt. I en søskenflokk måtte man ofte dele med hverandre. Det hendte noen måtte ligge til sengs, mens tøyet enten var til vask eller i bruk av en annen som var på skolen den dagen. Dårlig skotøy gjorde også at noen måtte skulke skolen av og til. Skolehistorien på Hvaler viser hvordan elever til stadighet var hjemme fra skolen fordi foreldrene ikke hadde råd til skoleklær og fottøy. I 1850 var det to søsken på Asmaløy som aldri møtte på skolen på grunn av «Fuldkommen Mangel paa Beklædning». Skolekommisjonen bevilget derfor midler til de «..nødvendige Beklædningsstykker».

Borghild fra Spjærøy forteller om nabogutten som skulle være med til byen og ikke hadde passende sko: «Da jeg nettopp hadde fått fettlærsko kom de og spurte om å få låne mine. Sur og med hengeleppe stod jeg og så på at han prøvde dem. Og tenk, de passet akkurat (dessverre)».

Vi vet ikke hvem som har eid disse skoene. Det vi vet, er at det har blitt klippet hull i dem for at skoene skulle passe en stund til. I dag fungerer de som et kikkhull inn i en fortidig hverdag hvor man tynte de ressursene man hadde for å få dem til å vare lengst mulig, og de danner ikke minst et bilde av hvordan det var å være barn på Hvaler før i tiden.