Pyntestreng med Kongsvinger kommunes byvåpen brodert i korssting på beige broderstoff, etter mønster fra en ukebladsserie "Våre vakre byåpen". Bakside av grått filtstoff. Opphenget er en messingstang med rødt bendelbånd. I bunnen henger to strikkede miniatyrvotter.
Anno Kongsvinger Museum
Typisk Kongsvinger – et moderne byvåpen
Byvåpenet vårt virker så selvsagt i dag, og det florerer på alt fra kaffekopper og kumlokk til byens rådhus. Men da det moderne motivet ble valgt i 1920-årene, var det etter en kamp mellom det symbolske og heraldisk korrekte mot det tydelige og stedsnære. Kongsvinger var i en vekstfase med ny byplan, nærmet seg 75-årsjubileet og trengte en forlokkende logo som viste byen i all sin prakt. Det skulle nemlig dekorere scenen i den nye festivitets- og kinobygningen som åpnet i 1924.
Et bymerke for Kongsvinger
Sort med en sølv vandret strøm over nederste halvpart. Ovenfor, oppaa den sorte bund, en murkrone (Kongsvinger fæstning). Øverste del av feltet rødt (det norske flags farve).
Slik gjenga Indlandsposten J. W. Oftedals forslag A II til et "bymerke" for Kongsvinger, som bystyret vedtok for annen gang 28. desember 1925, med 11 mot 6 stemmer. Ideen om et byvåpen kom i 1922 fra magistrat, politimester og senere borgermester P. O. Johannsen. "Kongsvinger vil kunne faa det vakreste byvaaben med festningen som bakgrunn", mente han. Maler Birger Skattum ble engasjert til å utarbeide et utkast, og Indlandsposten beskrev resultatet slik:
Den har som motiv Kongsvinger gamle fæstning med skogen nedenunder og elven med tømmerstokkene paa sin ryg. Den vertikale midtlinje dannes av en slankvoksen furu, som paa sine grener bærer vaabenets 5-takkede krone.
Byvåpenet som jakkenål.
Anno Kongsvinger museum
Pressemann mot heraldiker
Skattums forslag til byvåpen var billedskjønt og detaljrikt, men brøt med heraldiske regler. Så i 1923 tilbød Hallvard Trætteberg seg å utarbeide et forslag. Han arbeidet i Riksarkivet og er i dag ansett som skaperen av moderne heraldikk i Norge, men i Kongsvinger møtte unge Trætteberg motstand. Under bystyrets avstemning 6. oktober 1924 sto det mellom forslag fra fire menn: Skattum, ingeniør Thomassen, Trætteberg og Oftedal, som var redaksjonssekretær i Hedemarkens Amtstidende. Både Skjønnhetsrådet og formannskapet innstilte enstemmig på Oftedal, men i bystyret var det 12 mot 8 stemmer og tvil om forslaget hans var heraldisk korrekt. Riksarkivaren anbefalte at Trætteberg fikk "sammenholde sit utkast med forholdene paa stedet" og sende inn nytt forslag. Saken var altså ikke avgjort.
Fane fra Kongsvinger håndverkerforening.1952.
Johansen, Roger / Anno Kongsvinger museum
Nøkkelen til Norge
I juli 1925 sendte Trætteberg inn to nye forslag: Det ene var en vannrett, stilisert festningsmur med festningsarsenalet bakenfor og elva under. Men han sendte også et forslag med en nøkkel som motiv. Nøkkelen var anbefalt av både Trætteberg og Riksarkivaren, og symboliserte at festningen hadde vært nøkkelen til Norge under flere kriger. Men i Skjønnhetsrådet stemte kun én for Trættebergs nøkkel, mens formannskapet igjen innstilte enstemming på Oftedals forslag. Trætteberg hadde fortsatt flere tilhengere i bystyret: Noen forstod ikke hva den røde himmelen skulle forestille, og tvilte på om den ville fungere som skravert felt på brevark.
Hallvard Trættebergs nye forslag til Kongsvingers byvåpen.
Riksarkivet, arkivet etter Hallvard Trætteberg.
Et merke for, eller et prospekt av byen?
Selv om Trættebergs forslag var mer heraldisk korrekt, kunne det forestille hvilken som helst festning ved en elv, mente bystyrets redaktør Ertzeid fra Hedemarkens Amtstidende. "Derimot vil alle som ser A II, være klar over at det er Kongsvinger." Dette var også Trættebergs kritikk mot merket: Det var en plakat og et prospekt, ikke et byvåpen. Hedemarkens Amtstidende trykket det vedtatte byvåpenet 29. desember 1925, mens konkurrenten Indlandsposten mente at byen var blitt "belemret med et byvaaben som ad aare kan bli regnet for et misfoster". Kongsvingers nye, moderne byvåpen ble brukt for alt det var verdt under byens 75-årsjubileum som kjøpstad i 1929, og står fortsatt sterkt i dag.
Trætteberg gjenbruker forslagene
Trætteberg tapte altså kampen i Kongsvinger, men han gjenbrukte begge ideene da han tegnet Norges Bondelags forslag til fylkesmerke for Østfold. Østfold kunne også lanseres som nøkkelen til Norge, men fylkesmerkenemda foretrakk forslaget med en takkete mur med vannrett elv under. I dag må vi til Sør-Odal for å finne nøkler i kommunevåpenet.
Kumlokk i Kongsvinger.
Mats Rune Gullikstad