Skoler på flyttefot – amtsskolerfor bygdeungdom

Den første amtsskolen i Vestfold kom allerede i 1876 og fikk navnet Jarlsberg og Larviks Amtsskole. I 1893 ble det opprettet en skole til i Nordfylket, og vi fikk da Søndre Amtsskole og Nordre Amtsskole. Den siste av amtsskolene i Vestfold ble etablert i 1907, hovedsakelig for midtre deler av fylket. Den Søndre Amtsskolen er forløperen til dagens Skiringssal folkehøyskole.

Amtsskolene var ment som et tilbud om videregående skolegang for bygdeungdom etter endt folkeskole. I 1919 skiftet amtsskolene navn til fylkesskoler, da amt gikk over til fylker. Skolene ble også gjerne omtalt som ungdomsskoler, noe som ikke må forveksles med dagens ungdomsskoler som er et langt yngre fenomen.

Skoler på flyttefot

I starten var amtsskolene ambulerende og flyttet fra bygd til bygd. Dette var anbefalt fra skolemyndighetenes side for at skolen skulle nå flest mulig elever. Skolen holdt gjerne til ett til to år på samme sted, før den flyttet til neste bygd. Læreren fulgte med på lasset.

Både Søndre og Nordre Amtsskole i Vestfold fikk etter hvert faste oppholdssteder og avsluttet den ambulerende tilværelsen. Søndre Amtsskole fikk egen skolebygning i 1903 på gården Nordby i Sandar og skiftet da samtidig navn til Skiringssal ungdomsskole. Nordre Amtsskole ble fast fra 1907 og fikk navnet Sverressal ungdomsskole. Denne ble imidlertid nedlagt allerede i 1926 pga. manglende elevsøkning.

Som en kompensasjon for at begge amtsskolene i Vestfold nå var blitt faste, ble det i 1907 opprettet en ny og mindre ambulerende ungdomsskole i fylket beregnet på «de mer afsides liggende Bygder i Amtet». Denne fikk etter hvert navnet Vestfold flyttbare fylkesskole. Denne startet opp i 1907 på gården Svelvik på Tjøme, og flyttet videre til Lardal i 1909 og deretter til Brunlanes. Den flyttbare fylkesskolen i Vestfold ble avviklet i 1953, som den lengstlevende flyttbare fylkesskolen i landet.

Skiringssal – fra amtsskole til folkehøyskole

Jarlsberg og Larviks Amtsskole (Søndre Amtsskole) startet opp 7. januar 1876 på gården Ås i Sande. Det første kurset bestod av 44 elever, de fleste fra nord i fylket, men det var også enkelte elever fra Eggedal og Sigdal i Buskerud. Det var stor spredning i alder, eldstemann var hele 44 år! Skolen var gratis for elevene. Utgiftene ble dekket av staten og amtskommunen i fellesskap. Kursene gikk over 30 skoleuker, enten over ett eller to år.

Skolen var i første omgang forbeholdt gutter, men ble etter hvert også åpnet opp for jenter, riktignok kun med et tremåneders kurs de første årene. Fra skoleåret 1896/97 ble imidlertid jenter tatt opp også til selve hovedkurset. Fagene det ble undervist i var kunnskapsfag som morsmål, historie, geografi, naturkunnskap, regning og utmålingslære, men også tegning, sanglære og gymnastikk. Etterhvert tilbød skolen undervisning i husstell, sløyd og søm, fra 1932 også veving. I perioden 1913 – 24 hadde skolen også en egen landbruksklasse.

Elevtallet ved skolen økte etter hvert, og det ble nødvendig med et større skolebygg. I 1935 stod det nye undervisningsbygget ferdig. Elevene ble i hovedsak innlosjert privat i nærheten av skolen, så sant de ikke kunne bo hjemme. Først i 1961 fikk skolen eget internat, som en av de siste folkehøyskolene i landet.

I 1951 ble skolen omgjort til folkehøyskole, iht. Lov om Folkehøyskoler av 1949. Skolen fikk da navnet Skiringssal folkehøyskole. Den faglige utviklingen av skolen de neste tiårene har fulgt utviklingen av folkehøyskolene for øvrig, med nye undervisningstilbud i takt med tiden. I dag har skolen et bredt tilbud med hele sju linjefag og 26 valgfag.

Kilder:

• Skiringssal Folkehøyskole 100 år, 1876 – 1976. Jubileumsberetning
• Halfdan Asphaug: Vestfold fylkes Ungdomsskoler i 75 år. Tønsberg 1951
• Ingrid Nøstberg: «Amtsskole». Artikkel skrevet for Wikipedia, 2014
• Arkivet etter Skiringssal folkehøyskole (A-1321)
• Arkivet etter Vestfold flyttbare fylkesskole (A-1176)
• Arkivet etter Skiringssal folkehøyskole – elevlaget (A-1322)

Denne artikkelen sto på trykk i Vestfoldsmuseenes tidsskrift Arkivert 2017.

Her finner du tidligere utgaver av Arkivert