Villaen i Skjeggedal

I 2022 fann vi svaret på gåta, og svaret låg ikkje i AS Tyssefaldene sitt arkiv, men hos Riksantikvaren som har overtatt og registrert inn opplysningar om arkivet etter «Strømmen Trævarefabrik». Eit søk på «Odda» viste til to ulike teikningar merka Typetegning No 35. Både den blå og den gulna teikninga har påskrift «forandret for AS Tyssefaldene, Tyssedal, Hardanger». Til den blå er det også registrert at det er Bolig / kontor. Fasade, plan og snitt. Teikning utført av Olav Olson. Cirka datering 1909.

Her fall brikkene på plass. På det første fotoet vi har av Villaen ser vi at det er hengt opp gardiner i vindauga, terrenget rundt ser ut som det er nyleg rydda.

Sommarbiletet er frå juni 1909 og har tittelen ingeniørbolig ved Ringedalsvand. Villaen stod først nærmare Ringedalsvatnet. Vatnet var regulert til 50-60 meter lågare enn no, og det var beitemark her. Det var stølsdrift i Skjeggedal, kombinert med jakt og fiske, det var frodig grunna all nedbøren, og nede mellom fjella var det lunt og varmt.

I 1909 starta grunnarbeidet på Ringedalsdammen og folk måtte ha ein stad å bu nær dammen. Arbeidsfolk i hundretal/hopetal blei innlosjerte i brakkene som blei reist på nordsida av elva. Men anleggsingeniøren skulle ha ein «skikkeleg» bygning for bustad og kontor.

Eit byggesett frå Strømmen trevarefabrikk sett opp på sørsida av Vassendfossen / Tysso har då løyst behovet. Same år  I 1910 flytta ingeniør Thorvald Schult opp hit. Han hadde stifta familie, og eit av barna vart født her i 1910-11.  Kyrkjeboka fortel at han gifta seg i Odda i november 1909 med Sofie Bordewich frå Vågan i Lofoten og dei fekk dottera Tora i februar 1910.

Det kunne kanskje vera einsamt for fru Schult å bu her oppe, men så langt vi veit hadde ho syskenbarnet sitt, Berit Gavle, buande i oppsynsmannsboligen litt lenger nede ved gardstunet under Mågeli.

I 1913 blei huset Villaen flytta fordi plasseringa var i konflikt med utbyggingane på Ringedalsdammen. Huset vart òg bygd ut i breidden. Seinare er eit bislag bygd i gavlen.

Fleire norske firma stilte ut såkalla ”moderne og mobile huse” på verdsutstillingane den gong. Prefabrikerte hus var populære. Entreprenørfirmaet Strøm & Hornemann bruka ferdighus under anlegget på Bergensbanen.

Eit ferdigkappa laftehus var rasjonelt når alt måtte kløvjast opp turistvegen og bygginga måtte gå fort. Men detaljene var likevel viktige; taket på villaen blei pynta med mønekam og gavlblomar, ikkje drakehovud.

Ingeniør Sigurd Christian Brinck var tilsett ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania og var leiinga sin øvste stedlege representant ved anlegget i Tyssedal/Skjeggedal. Han fortel i sine livserindringar:

Vi hadde det strålende i Tyssedal. Greie medarbeidere, som vi snart omgikkes med som gamle kamrater og hyggelige venner i Odda, som vi i alfald sommeren igjennem hadde megen glede av gjennem gjensidige besøk.

Et selskap må jeg fortelle om.

Ingeniør Schult inviterte oss til en bedre middag på Svelberghaugen, det var hans "boplass" tror jeg er det rigtigste udtrykk, for det var sandelig ikke plass til mere end det lille huset der på haugen.

Det var nærmest et fjeld som hang utover Tysso i en sving av den gamle turistveien. Oprindelig hadde det vistnokk vært en slags bruspavilliong/ølutsalg deroppe, men det var blit både utvidet til alle kanter og underbygget med en kjelder, så Schult hadde både husrum, kontor og lager der. Nedenfor mot sjøen bodde tunnelfolkene i mindre brakker, mens der ovenfor var sat op en større barakke for hele den øvre strekningen av tunnelen. Det var et helt lite etablissement med spisesal og en hel kokkefamilie. Der hersket på flere måter patriarkalske forhold deroppe. Bl. andet var det en stiltiende overenskomst om at Schult tok sig av alt brennevin som kom til karene, bestilt fra Bergen.

Pakkene blev losset inn på hans kontor, og meddelelse git til bestilleren. Når de så var passende tørste kom de og hentet en passende portion, en ordning som var tilfredsstillende for alle parter. Dels blev det ikke noe større spektakkel og beholdningen varte lenger. Vi var som sagt buden til middag. Det var ingen kunstferdig sammensatt meny som blev servert i tur og orden. Rette kom hulter til bulter og efter en tids forløp kom det en svinestek. Den vakte lidt opstandelse.

Schult holdt nemlig gris sammen med brakkechefen, og denne grisen hadde på sine vandringer fåt i sig noe av Brambanis karbolpulver som bruktes til desinfection. De måtte helde i grisen en halv flaske wisky for å berge den fra en fortidlig død. Da svinesteken kom på bordet syntes vi faktisk det luktet hospital og Schult måtte pr. telefon få brakkechefens bekreftelse på at karbolgrisen fremdeles vandret omkring på sine fire ben før vi gik igang med fortæringen.

Men alting har en ende og det hadde da også middagsmaten. Så blev det kaffe med tilbehør og senere en lang kall drink og en røik. Vi pratet og sang lidt og så kom vi bort i "rallarevisene". Blandt disse er det en som er visen fremfor alle andre og det er "Rombaksvisen". Den synger om livet på Narvik-Riksgrensebanen og har 34 vers. Rytmen er avpasset efter feiselslagene på et bor, så for å få rigtig klem på det hentet verten op feisel og bor fra sit lager i kjelleren. Verten slo og vi sang. Ved det 10-12te vers kom feiselen borti tommelfingeren, så det blev en liten pause mens det blev lagt på en gazforbinding. Da gik det ufortrødent videre til omkring 24de vers, da hadde verten greid å bore hull i gulvet så boret forsvandt ned i kjelleren, hvor det rettelig hørte hjemme.

Det blev ikke noe mere Rombaksvise, for vi opdaget at solen holdt på å streve med å lage en ny fin sommerdag og tenkte det var på tide å få sig en liten lur før frokost.

Født i Strinden (Strinda). Sønn av godsforvalter i Vefsn (Forvalter for den Th. Angellske Stiftelse) Andreas Wright Schult født i Levanger i 1831 og Anne Severine Schult født Anziøn i 1840 i Vigten Nærø.

Utdannet bygningsingeniør 1895 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt, 1895 undersøkelse av marmorleier i Vefsn, Helgeland, 1896 undersøkelse av Nordlandsbanen, 1897 landmåler ved Bodø og i Helgeland, 1898 – 1900 midlertidig ved Hell- Sunnanbanens forarbeider, 1900- 1904 ansatt hos kontraktørene Strøm & Hornemann, ved byggingen av Gravhalstunnellen på Bergensbanen, 1904 – 06 midlertidig assistent ved Bergensbanens fjerde avdeling.

Senere ved vannkraftanlegg. Byggeleder særlig for tunneldrift ved vannkraftanlegget til A/S Tyssefaldene. Tappetunnelen ”Schults tunnel” (også stavet Schultz’ tunnel) fra Ringedalsvannet er oppkalt etter ingeniør Thorvald Schult. I forbindelse med den første utbyggingsperioden til Tyssefaldene ble det slått en tappetunnel gjennom den naturlige terskelen som danner Ringedalsvannet. Arbeidet ble først satt bort til kontraktørene Strøm & Hornemann. På grunn av dårlig framdrift tok Tyssefaldene selv over den 25. mai 1907. Tunneldriften ble ført videre under ledelse av ingeniør Schult. I 1913 – 15 ved A/S Auras anlegg i Sunndalen.

Alstad, O: Trondhjemsteknikernes matrikel : biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870-1915: med ca. 1300 ungdomsportrætter / redigert av O. Alstad. Trondhjem 1916.

Folketellingen 1875