DigitaltMuseum

Ingebrigt Solum ble født i Overhalla i Trøndelag 1837. Foreldrene var Salomon Hansen fra Grogn og Gidsken Eriksdatter Klykken. Foreldrene kjøpte gården Solum i Overhalla og her vokste Ingebrigt opp. Han gikk Klæbu Seminar og ble dimittert i 1858. Etter ett år som lærer på Byneset i Trondheim, ble han ansatt som lærer i Ytre Rendal. Her virket han som lærer både ved den lavere og høyere allmueskolen.

I 1875 ble han gift med Berte Eriksdatter fra Øgarn Lomnes. De fikk seks sønner. En tid eide han plassen Stortrøa ved Lomnessjøen. Han ble senere bruker på Øgarn etter svigerfaren. Våren 1889 måtte han slutte i skolen på grunn av svekket syn.

Arbeidet for «Oplysning og Fremgang paa alle Omraader»

Ingebrigt Solum var sterkt påvirket av tiden ved Klæbu Seminar. Ved siden av interessen for skolen, fikk han også med seg interessen for det som rørte seg i tiden. Ved seminaret var holdningen at alt hørte sammen: både kirkes -, skolens - og det statsborgerlige liv. I alle år bevarte han troskapen mot sin ungdoms idealer.

Solum var aktiv i bygdas Venneforening (ungdomslaget). En tid var han, sammen med lærer Nils Mogstad, bestyrer for biblioteket i Ytre Rendal. Avholdssaken var han også engasjert i og var formann i bygdas Blaabaandsforening. (Blå bånd gikk senere inn i Blå Kors). Han var formann for bygdas spareforening (handelslag) og fungerte en tid som handelsbestyrer.

Lærerstevnene

Ingebrigt Solum av aktiv både som arrangør og deltager på lærermøter og -stevner. Skolemannen og språkforskeren Knut Knudsen forteller i sin bok Det norske målstræv fra et lærermøte i Tønsberg 1866 der lærer Solum fra Rendalen som var aktiv i diskusjonen.

Av lærerstevner som fikk særlig betydning, var stevnet i fastskolen på Otnes i Ytre Rendal fjerde juledag 1866. Om lag 25 lærere møtte og dobbelt så mange av «Almuefolket». Av de saker som ble behandlet, var «Undervisningen i den norske Almueskole». Siste kvelden holdt de en liten fest. Gudbrandsdølen Gudbrand Kvale fra Åmot holdt en tale på klingende dølemål. Kvale snakket om «målet hennar mor». Det nye var ikke at han holdt en tale for å bruke målet hennar mor. Det var et mange som gjorde. Men det nye var at han holdt talen på målet hennar mor. Etter festen diktet Andres Reitan teksten til «Maalet hennar Mor», sangen som mer enn noen har vis vei og mål for norsk målreising.

Portrett av Anders Reitan. Ingebrigt Solum og Anders Reiten var personlige venner. Anno Musea i Nord-Østerdalen

Politisk arbeid

Ingebrigt Solum var levende opptatt av det politiske selvstendighets – og frigjøringsarbeidet. I 1878 fikk han «ervervet seg stemmerett» Året etter ble han valgt inn i herredsstyret hvor han satt i en rekke år. Han ble også valgt til valgmann for distriktet. Politisk hørte han til Venstre og Arbeiderforeningen. Han satt i styret for Hedemarkens Amtsvenstreforening og ble gjennom dette kjent med flere av tidens store skolepolitiskere som Olaus Arvesen og Olav Andreas Eftestøl.

I 1881 hadde Østerdalens Arbeiderforening møte på Otnes. Solum var da leder for bygdas Arbeiderforening. Det var 150 frammøtte og Johan Castberg og Thore Myrvang talte.

Ytre Rendal fastkole og kommunelokale på Otnes. Det var bygd av sivgerfaren til Ingebrigt, Erik Larsen.

Skytterlaget

Skyttersaken og folkebevepningen sto sterkt de siste tiårene på 1800-tallet. I mange bygder ble det dannet skytterlag og sentralt ble det dannet sammenslutninger for skytterlagene. Folkevæbningssamlagene var en sammenslutning av frivillige skytterforeninger. Folkevæpningssamlagenes mål var å styrke Norges forsvarsevne. Dette gjorde de ved å gi folket opplæring i skyting og ved å sørge for at moderne våpen ble utbredt. I 1893 gikk folkevæpningssamlagene sammen med «Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug» i Det frivillige skyttervesen. Dermed ble alle skytterlagene i Norge samlet til én organisasjon.

Solum sto bak stiftelsen av Ytre Rendal skytterlag i 1861. Han var også styremedlem i Hedemarkens folkevæbningslag. De siste fem årene var han leder for salongskytingen innen amtet. Solum var blant de som påvirket stortingsmennene Wollert Konow og Thore Myrvang til å interessere seg som skoleskytingen da spørsmålet for alvor kom opp i Stortinget.

Norsk Skyttertidende. Tidsskrift frå boksamlinga til Ivar Aasen Gjerde, Siri Beate / Nynorsk kultursentrum

Oversiktsbilde over deler av Ytre Rendalen.

I forgrunnen av bildet er Otnes i Ytre Rendal. Til venstre for kirken sees skolen og kommunelokalet.

Det store huset til høyre i bildet er Nedre Rusten med Spareforeninga. Da Solum bodde i her, var ikke Spareboreninga bygd enda.

På østsiden av sjøen ligger Lomnesgrenda. Øgarn er ved toppen av kirkespiret.

Postkort, oversiktsbilde over deler av Ytre Rendalen. Øvergård, Jan Erik / Anno Musea i Nord-Østerdalen

Ingebrigt Solum døde 13. januar 1894, 57 år gammel. Da var fire av de seks sønnene ukonfirmerte. I begravelsen var det mange frammøtte og Solum ble minnet for sin trofaste innsats og sitt levende engasjement for «alt hva frihet og fremskritt het».