Keramikkservise, er det noe å ha i samlingen?

Serviset vi fikk er i keramikk og består av 14 deler: 1 fat og 13 asjetter. Fat og asjetter har blå dekor med innslag av svart på hvit bunn. I utgangspunktet ikke noe unikt med det, men symbolene avslørte noe spesielt. Alle delene i serviset er dekorert med tømmermerker. Det er et «sett» med 21 forskjellige symboler som brukes på fat og asjetter. Hver asjett har fire tømmermerker, mens fatet har 14 på midten og 14 langs kanten.

I og med at hovedelementet i dekoren består av tømmermerker, vil vi her gi en kort beskrivelse av hvordan måling og merking av salgsvirke foregikk. For å få en mer grundig innføring, henvises det til Anno Norsk skogmuseums gjenstandsregistreringer publisert på DigitaltMuseum og annen litteratur om emnet. Noen eksempler på slik litteratur er opplistet i kildeoversikten til denne artikkelen. Her gis det altså kun en kort beskrivelse av hvordan måling og merking av salgsvirke foregikk.

For at målinga skulle bli så objektiv og etterrettelig som mulig, kom det i 1928 en lov med krav om at alle distrikter skulle ha tømmermålingsforeninger med likt antall representanter fra selgere og kjøpere i styret. Glommavassdraget var for øvrig først ute med organisering av tømmermålere, og hadde allerede i perioden 1909–1911 etablert en organisasjon for tømmermåling, men her var bare tømmerkjøperne representert i styret. Med loven i 1928 fikk tømmermålinga en mer nøytral organisasjon.

Serviset som vi fikk har tilhørt tømmermåler, distriktssjef, i Glommens Tømmermåling, Petter Borg (1908-1979). Han fikk det av gode kolleger i tømmermålingen på 50-årsdagen 30. juni 1958. Petter Borg, fra Nordskogbygda i Elverum, kom inn i tømmermålingen på 1930-tallet, som hjelpemåler i 1933 og fast ansatt måler i 1936–1937. I 1954 rykket han opp til distriktssjef for 2. distrikt og fikk mer administrative oppgaver på distriktets kontor i Elverum sentrum (Leiret). Denne stillingen hadde han til 1977, da han gikk av for aldersgrensen. Det var altså i Glommens Tømmermåling, med røtter tilbake til 1909, at Petter Borg hadde en over 40 år lang yrkeskarriere.

I og med at serviset har en slik sterk kobling til tømmermåling, har vi under registreringen forsøkt å koble tømmermerkene på fat og asjetter til hvilket firmaer de representerte. Til hjelp i denne identifiseringen, har vi brukt Glomma Fellesfløtingsforenings merkekart fra 1956.

Nesten alle merker er identifisert. Det er ikke sikkert at vi har tolket symbolene, merkene, riktig så her kan det forekomme feil, men det er i alle fall gjort et forsøk. Vi valgte kartet fra 1956, i og med at det omtrent samsvarte i tid med utformingen av serviset. Ved å gå inn på Primus-registreringen kan en se hvilke firmaer vi har funnet merke til på serviset.

Med tømmermerkedekoren fikk serviset utvilsomt en utvidet betydning for Skogmuseet. Men det var ikke bare dekoren på oversiden som var interessant. Undersiden avslørte også noe spennende.

Det viste seg at fat og asjetter hadde signaturen William. For en uvitende registrator var ikke det noe spesielt, men et medfølgende brev til gaven avslørte at signaturen tilhørte den kjente keramikeren William Knutzen (1913-1983), som hadde verksted på Fjellmora i Elverum fra 1951 til 1959.

Knutzen er blant annet omtalt i Store norske leksikon, der hans bakgrunn er beskrevet slik: «William Knutzen hadde en solid praksis og utdannelse. Han gikk først i verkstedlære hos Eilif Whist (1030-1931, og etterpå Andreas Thiele Schneider. I perioden fra 1933 til 1935 studerte han på Statens håndverks- og industriskole. Samtidig etablerte han eget verksted i Wesselsgate 3 i Oslo (1934). Knutzens tidligste formrepertoar synes å ha vært enkel og med sparsom dekor i fransk stil. […] Under 1950- og 1960-tallet fikk William Knutzens keramikk en mer fabulerende karakter. Vaser, skåler og fat ble stilsikkert dekorert med blomster og menneskefigurer i tillegg til nonfigurative mønster.»

Før William Knutzen kom til Elverum i 1951, var han etablert i Lysaker. Rett før han «landet» på Fjellmora, hadde han blant annet stilt ut sine arbeider i Galleri Per i Oslo. Avisa Østlendingen besøkte Knutzen i verkstedet på Fjellmora i desember 1951, og kunne fortelle at keramikeren skulle stille ut deler av sine arbeider på Elverum Kunstforenings brukskunstutstilling i Hotell Centrals festsal søndag 9. desember. Avisa skriver blant annet slik om Knutzens keramikk: «Krukker, vaser og fat har fått en formgiving og en fargekomposisjon som gir en fabulerende virkning – og innbys til fantasiflukt, humør og vidd.» I beskrivelsen av Knutzens dekor ser vi altså at både Store norske leksikon og Østlendingen legger vekt på hans bruk av fantasifulle, fabulerende, mønstre.

Det var slik at Petter Borgs kolleger i tømmermålingen hadde gått sammen om å gi Petter en unik gave på 50-årsdagen 30. juni i 1958, og keramiker Knutzen i Fjellmora fikk bestillingen. En tømmermålerkollega til Petter, Thor Koppang, skrev, fire år etter Petters død, et brev til Petters sønn, Ola Petter, for å fortelle ham om opprinnelsen til serviset. Vi siterer fra brevet slik at vi får et innblikk i hvordan det hele gikk til: «Det var Hans Cappelen Møystad som fikk ideen om å førhøre sig hos Knutzen om ett eller andet i keramikk til en av oss oppgitt sum. "William" hadde sit verksted i Fjelmora heter det vell der nu "Kramkari" har sitt habengut. Noe særlig pratsom var Knutzen så slettes ikke, men riktig en trivelig mann og som ville høre om Petters arbeide. Da kom merkeøkser på prat og ba om å få se noen merker. Ett solid utvalg av merker skaffet jeg ham, og resultatet kjenner du [...].»

Ja, og resultatet kjenner vi også nå, 65 år etter Petters 50-årsdag. Keramikkserviset som vi ved første øyekast var nølende til om vi skulle ta inn i samlingen, endret status til å bli et objekt vi med stor glede tok imot og registrerte. Kunnskapen vi etter hvert fikk, endret vår oppfatning. Vi må derfor få rette en stor takk til de som tok vare på serviset gjennom «alle» år med tilhørende informasjon, og ikke minst beslutningen om å gi det videre til museet!

• Brev fra Thor Koppang til Ola Petter Borg, 19. februar 1983.
• Bækkelund, Bjørn: «Skogen som arbeidsplass» i Tid for Skog, årbok nr. 15 for Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, 2001.
• Elster, Joh.: Glommens Tømmermåling 50 år 1909–1959, Oslo, 1959.
• Fryjordet, Torgeir (red.): Glommens tømmermåling 75 år 1909–1984, Elverum, 1984.
• Gjenstansregistreringer i Primus, blant annet: SJF.06405 (Merkeøks i Skogmuseets samling som gir informasjon om tømmermåling og bruken og framstillingen av merkeøkser.)
• Glommens Tømmermaaling: Beretning og regnskap 1958-1959.
• Glommens Tømmermaaling: Beretning og regnskap 1977.
• Hals, Anders: Norsk tømmermåling: mellom barken og veden i 100 år, Norsk virkesmåling, Lysaker, 2009.
• Køhl, Christian: Artikkel om bruk av blinke- og merkeøkser, DigitaltMuseum, 2020.
• Linder, Mats: William Knutzen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. november 2023 fra https://snl.no/William_Knutzen
• Skogalmanakk 1957, Oslo, 1957.
• Stemshaug, Inger Helene: William Knutzen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 30. november 2023 fra https://nbl.snl.no/William_Knutzen
• Stranger, Ivar: William Knutzen i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 30. november 2023 fra https://nkl.snl.no/William_Knutzen
• Østlendingen, 8. desember 1951.
• Østlendingen, 15. februar 1977.
• Østlendingen, 19. juni 1979.