Kalvehode.
Kalvehode. Madame d'Ora (Copyright)

Madame d'Ora

Kort skrevet av d'Ora om sin søster Anna.

Under hvert tre ligger du for meg begravet.

Disse ordene er en del av en liten tekst skrevet av Dora Philippine Kallmus (1881-1963), en ledende portrett- og motefotograf i første halvdel av 1900-tallet som arbeidet under navnet Madame d'Ora. Teksten handler om d'Oras søster Anna Malvine Kallmus (1878-1944) som ble sendt til Chelmno konsentrasjonsleiren i Lodz i Polen i 1941.

Wilhem Grütter med deler av arkivet etter d'Ora. Ukjent/Preus museum CC CC0

Kortet med teksten er et av flere dokumenter, brev og dagboknotater i et arkiv etter Madame d'Ora som sammen med over 150 fotografier befinner seg på Preus museum. Materialet ble samlet inn av Leif Preus, grunnlegger av det private Preus fotomuseum, etter at han så et fotografi av d'Ora. Preus ble så fascinert at han søkte opp alt materiale som var relatert til henne og museet endte til slutt opp med store deler av hennes arkiv og et godt utvalg fotografier. Arkivmaterialet stammer fra dødsboet til samleren Willem Grötter som allerede i 1941 tok kontakt for å kjøpe fotografier av d'Ora. Først etter krigens slutt mottok Grötter de første bildene av d'Ora og han arvet til slutt hennes fotografiske materiale og arkiv etter å ha fått et nært vennskap med den aldrende fotografen.

Lady with roses and hat Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Agnes Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Sisters G. Ateliér Madame d'Ora / Preus museum (Copyright)
Rosella Hightower Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)

Historien om Madame d'Ora kan fortelles på ulikt vis. Vi kan søke i dokumenter, brev, skriftlige kilder og fotografier for å danne oss et bilde av en svært vellykket portrettfotograf som har fotografert noen av datidens mest kjente kunstnere og personligheter som Pablo Picasso og Josephine Baker. Men i disse kildene leser vi også en historie om en familie og relasjoner som gikk tapt. Om inderlig søskenkjærlighet, grusom krig og sorg som kom til å prege d'Oras fotografier på en særskilt måte.

Brev fra Anna til d´Ora hvor hun skriver at hun ergrer seg over at d'Ora hadde etterspurt brev fra søsteren, siden Anne skrive hver uke. Øverst i brevet står det skrevet L.M. som viser til Liebe Maus, oversatt til kjære mus, som er en betegnelse, hyggelig kallenavn som er vanlig i Tyskland og Østerrike. I brevene står det noen ganger, Dear Maus, Mausl, Mauso, Mous, eller D.M.
Side 2 av brev fra Anna til d'Ora 1941.
Postkort fra Paris skrevet av Madame d'Ora til Wilhelm Grütter med motiv av en kimære fra Notre-Dame. Combier, Jean-Marie / Preus museum
Jan Smeterlin Preus museum (Copyright)
Dokumentasjonsfotografi av arkivmaterialet etter Madame d'Ora (Dora Philippine Kallmus) under gjennomgang av samleren Wilhelm Grütters. Ukjent / Preus museum (Copyright)
Wilhem Grütter Ukjent / Preus museum (Copyright)

Første etappe i fortellingen om d'Ora er i Wien på slutten av 1800-tallet. Hun blir født og vokser opp i en svært privilegert jødisk familie sammen med sin storesøster Anna. Moren, Malvine Kallmus, dør da d'Ora bare er 13 år gammel. Etter hennes død er det bestemoren, samt engelske og franske guvernanter som oppdrar søstrene. De lærer seg både fransk og engelsk og får en god utdannelse i et kreativt og intellektuelt miljø.

Som 23 åring får hun sitt første kamera, et Kodak bokskamera, på en reise til Côte d’Azur, og samme året starter hun som den første kvinnelige studenten ved Grapische Lehr-und Versuchsanstalt i Wien. Allerede i 1905 er bildene hennes å se på en utstilling i regi av Wiener Photo Club. I februar 1907 tar hun med seg en rekke bilder og reiser til en av datidens fremste portrettfotografer Nicola Perscheid (1864-1930) i Berlin. I en periode på over 5 måneder går hun i lære hos ham og Perscheid forteller at hun er den beste kvinnelige eleven frem til nå. Alt ser ut til å være lagt til rette for en vellykket karriere innen fotografi og senere i samme år har hun åpnet sitt første fotostudio i Wien. Studioet ble døpt d'Ora, og Arthur Benda (1885-1969), som hun ble kjent med i Berlin, blir ansatt og de jobber i lag. Takket være farens støtte til etableringen av studioet og hennes store nettverk i Wien, får de en stor kundekrets. Blant kundene finner vi kunstnerne Max Libermann og Gustav Klimt.

Woman with cat. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Portrett av en kvinne med hatt. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Portrett av en kvinne. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Die Tanzerin La Argentina Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Woman with a big robe. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Woman with guitar. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Lady with a cigarette. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Portrett av Nam Phuong, gift med Vietnams siste keiser. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Datter av Vietnams siste keiser. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Vietnams keiserfamilien. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Frøken Rivelliz. Benda, Arthur / Preus museum (Copyright)
Grätin Semsey i den ungarsk nasjonaldrakt. Benda, Arthur / Preus museum (Copyright)
Wera Holmgren. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)

Men 1. verdenskrig gjør det vanskelig å leve av portrettfotografering og i 1925 flytter d'Ora til Paris og åpner et studio der. Arthur Benda blir med en liten stund, men trives ikke i byen og fortsetter virksomheten i Wien under navnte d'Ora-Benda-Wien. På grunn av uoverensstemmelser bryter de to kontakten. D'Ora fortsetter alene Paris og skifter fokus fra portrett til mote og kjendiser, som Cecil Beaton, Maurice Chevalier og Colette.

Maurice Chevalier Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevallier Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)

I 1940 gjør igjen krig det vanskelig for d'Ora å fortsette sin praksis. Da nazistene tar kontroll over byen dette året, må hun flykte til Ardèche i sørøst Frankrike. Selv om hun også der lever farlig, overlever hun krigen. Hennes søster Anna, familie og venner dør derimot i Chelmno konsentrasjonsleir i Polen.

Etter krigen reiser d'Ora tilbake til Paris. Hun er svært preget av alle hun har mistet og hun har ikke lenger et fasjonabelt studio i byen. Men hun har fortsatt celebre venner og kontakter som resulterer i noen oppdrag og hun fortsetter dermed å fotografere.

Maurice Chevalier går opp en trapp med en hale av barn i Paris. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevalier og en flokk med barn. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevalier sitter på en trapp, rundt han står tre gutter. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevalier skriver autografer. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevalier skriver autografer. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Maurice Chevalier i tweeddress og frakk fotografert i en trapp. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)

Men i denne perioden endres også hennes stil seg dramatisk. I det hun kalte sitt siste store prosjekt fotograferte hun en rekke av Paris’ slaktehus. Fotografiene viser avkuttede dyrehoder og blod. Hun oppsøkte og var til stede i disse rommene fylt av dødsskrik og bestialitet. Det er fotografier som kan ses i lys av krigens ufattelige brutalitet. Den elegante motefotografen var nå et annet sted.

Skoldet kalvehode. Madame d'Ora/Preus museum
Kalvehode. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
Tre kalvehoder. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)
En kalv er lenket med kjetting til veggen. Madame d'Ora/Preus museum (Copyright)

I 1963 dør Dora Philippine Kallmus i sitt hjem i Frohnleiten hvor hun bodde de siste årene av sitt liv. Et hus og hjem som var tatt av nazistene under krigen, men som samleren Grötter hjalp d'Ora å få tilbake etter krigen.

Det er mange fortellinger i et menneskes liv, også i d'Ora sitt. Preus museums arkiv med brev og postkort adressert til henne, dagboknotater, regnskap og artikler om fotografi for ulike magasiner gir et innblikk i arbeidet som oppdragsfotograf. Men det er også personlige fortellinger, som diktet skrevet til d'Oras søster Anna post mortem. Den lille teksten gir oss påminnelse om relasjonen hun hadde med seg hele tiden tross tid og fysisk adskillelse. En relasjon som også påvirket det fotografiske arbeidet hennes de siste årene.

Din grav---Anna

Under hvert tre ligger du for meg begravet,

Jeg tror du selv ville ha det slik.

Du ville alltid være langt vekk fra mennesker,

Så nå ligger du snart der, snart der, men alltid alene.

(Fritt oversatt)

Litteratur

Engelke, Dr. Edda. Anna Malvine Kallmus. [Hentet 17.08.2023] https://www.stolpersteine-graz.at/ststeiermark/kallmus-anna/

Faber, Monika. (2020). Neue Galerie, utstillingstekst. [Hentet 17.08.2023] https://shop.neuegalerie.org/products/madame-dora

Geber, Eva. (2022). Madame d’Ora, Tagesbücher aus dem Exil, Mandelbaum Verlag.

Holm-Johnsen, Hanne. (1998). God Fotograf blir den som lever. Fotografiske småskrifter nr. 3, Norsk museum for fotografi. Preus museum.

Silverman, Lisa. Madame d’Ora, Jewish Women’s Archive. [Hentet 17.08.2023] https://jwa.org/encyclopedia/article/madame-dora

Share to