Skiløperavdelingene ble opprettet og organisert i to bataljoner på midten av 1700-tallet. Disse fikk betegnelsene Søndenflellske og Nordenfjellske skiløperbataljon, lokalisert i henholdsvis Hedmark og Trøndelag. Hver bataljon hadde tre kompanier. I Søndenfjellske var dette Åmotske, Elverumske og Hoffske kompanier. I Nordenfjellske var det Holtålske, Snåsenske og Meråkerske kompanier.
Fra 1749 var skiløperavdelingene satt opp med hirschfengere for rifleskyttere, spill og underoffiserer. dette var et blankvåpen med en kort klinge, som var rett og tveegget. de øvrige skiløpersoldatene hadde ikke annet sidevåpen enn bajonett. i årene fram mot 1772 ble det utarbeidet et munderingsforslag hvor det blant annet skrives:
”De 15 Hirschfængerne som befindes ved et hvert Compagnie, ere alle i god Stand, men i Stæden for den Lige Klinge, var en Krum som en Sabel-Klinge, bædre. Det kunde virckelig i begivenhed have sin gode nytte, om det hele Compagnie, blev forsynet med Sabler; thi siden en Skieløber icke haver andet Sidegevehr, end hans Bajonet, er han at ansee som desarmeeret, naar han er af gevehr, Erfarenhed har lært, at med Sabelen i Haanden har Trupper giort god Tieneste, og for Skieløbere kunde det Lættelig indløbe, naar de Vinters Tiid kom anrændende udi et fiendtlig Land, og icke var i Stand med Deres Gevehr at Delongere en Fiende af sine Quarteer, men i den Stæd med Sabelen i Haanden kunde erlange den forønskede Fordeel.”
Denne kommentaren om å anskaffe sabel ble tatt til følge, og i Munderingsreglementet som ble approbert 28. april 1774, blir både offiserer, underoffiserer, spill, rifleskyttere og skiløpere satt opp med sabel. I dette reglementet beskrives offiserssabelen slik:
”For Ober – Officererne […] Sabler: Af de nu brugelige korte med krumme klinger udj; dog med den forskiel, at den inderste stikk Plade bliver krummet op efter Grebet, dog saaledes, at man kan stikke Tommelfingeren imellem. Disse Sable-Fæster bliver af samme Metal, hvoraf Officeer-Kaardene i almindelighed bliver giort.”
Sablene for underoffiserer, spill og skiløpere beskrives som:
"For Under Officererne Trompetterne, Rifle Skytterne og Skieløberne [….] Sabler, med messing Fæster og korte krumme Klinger til Under Off: Trompet: og gemeene, hvoraf Facon til Fæstet maae være jndretted, ligesom forhen er beskreven om Officerernes Sable-Fæster.”
Dette er approbasjonen av skiløpersabelen!
I Glomdalsmuseets samlinger befinner det seg to skiløpersabler. Disse har hver sin type balg. Den eldste utgaven har en hage (krok) som feste til sabelhenget, samt munnblikk og dåpsko i messing, mens den andre utgaven, som sannsynligvis er en erstatningsbalg er festet til sabelhenget med knapp.
Skiløpersabelen ble utdelt til både Sønnenfjellske og Nordenfjellske skiløperbataljon våren 1778. Skipper Hans Henrich Hansen hadde allerede 28. mars 1778 seilt til Trondheim med ”9 nye Officeer Sabler, 1 dito Sabel Klinge, 321 dito messing fæstede Gemeene Sabler” . Forsendelsen til Sønnenfjellske gikk et par uker senere med skipper Rasmus Eschildsen til Christiania med ”321 nye mæssingfæstede Skieløber Sabler, 9 dito Officeer Sabler, 1 dito Sabel Klinge” .
Alle kjente sabler som er merket, bærer merking av typen M.C. No. 17, H.C. No. 33, S.C. No. 28, der M, H og S står for henholdsvis Meråkerske, Holtålske eller Snåsenske kompani. Tallet er rodenummeret. Bokstaven N er for øvrig på nesten alle disse våpnene speilvendt. Det finnes minst tre sabler fra Nordenfjellske bataljon som har avvikende merking, nemlig av typen S.C.V No 5, H.C.V No 2. Mye tyder på at dette er underoffisersmerking hvor V en kan stå for U (underoffiser).
Når det gjelder Søndenfjellske er det ikke funnet noen med merking for Åmotske eller Elverumske kompani. Mye tyder på at disse aldri ble merket, slik at skiløpersabler uten merking kommer fra et av disse to kompaniene. Glomdalsmuseets eksemplar har ikke kompanimerking.
Når det gjelder Hoffske kompani er det bevart en sabel. Dette våpenet ble båret av Peder Amundsen Åsnes (1786-ca.1845) fra Hoffske kompani under kampen ved Trangen i 1808 og fått en kule i grepet. Sabelen har gått i arv i soldatens familie til denne dag. Sabelen er merket H.C. No 12, noe som skulle tilsi at det er merket til Holtålske kompani av Nordenfjellske skiløperbataljon. Imidlertid viser det seg at merkingen er forskjellig fra de øvrige merket fra Holtålske. Tverrstanga på H’en har en knekk slik at den nesten ser ut som en M.
Klingene ble produsert av firmaet Krebs i Tyskland. Festet, dvs parerplate med bøyler, grep og knapp, er produsert av ulike danske sverdfegere.
De aller fleste våpnene som er kjent, kommer fra Nordenfjellske bataljon. Forklaringen er at sablene fra Nordenfjellske skiløperbataljon forble i det militære systemet også etter at skiløperavdelingene ble nedlagt i perioden 1818-26. Ved opprettelsen av de militære museer fulgte de med til disse. Fra disse kom noen sabler ut på markedet ved at Hærmuseet i mellomkrigsåra solgte dubletter som «souvernirer» til publikum. Dette skulle da gjelde de merkede sablene. Sabler uten merking er det svært få av.
Trond Bækkevold og Ola Mørkhagen: Skiløpersabelen – M/1787 eller "omkring 1770"? i: Norsk Våpenhistorisk Årbok 2008
