Arndt kom fra Bochum i Tyskland hvor han var gift og hadde ett barn. Han var opprinnelig skomaker, men tjenestegjorde i det tyske kriminialpolitiet. Ble overført til Sipo avd. IV i Bergen. Etter kapitulasjonen ble det i utgangspunktet avsagt dødsdom mot ham, men dommen ble anket og straffen satt ned.
Johan Arndt kom til Bergen i desember 1941 og ble kriminalsekretær. Deltok ved en rekke anledninger i mishandling og avhør.
I krigsforbrytersaken mot Arndt som opp etter krigen forelå mange skjerpende omstendigheter som i første omgang førte til at dte ble avsagt dødsdom mot ham.
Det fantes imidlertid også formildende omstendigheter der nordmenn vitnet til fordel for Arndt, fordi han hadde hjulpet dem mens de satt arrestert, eller ble avhørt.
Gulating lagmannsrett avsa dødsdom over Johan Arndt, men etter anke ble dommen omgjort til livsvarig tvangsarbeid ved høyesteretts behandling av august 1947. Han ble overført til soning i Espeland fangeleir i 1948.
Arndt satt også fengslet på Koengen, Bergen kretsfengsels avdeling på Bergenhus festning.
Ved en anledning forsøkte han i samarbeid med Dr. Ernst Weimann å rømme fra fengselet. Det ble avdekket at noen hadde utstyrt de to fangene med verktøy, men vi vet ikke sikkert hva som var bakgrunn for planen, eller hvem som forsøkte å hjelpe de to.
Etter benådning i 1953 ble Arndt utvist fra Norge og sendt hjem til Bochum i Tyskland, der han døde i 1975.
Riksarkivet
Bergen politikammer. Dom Nr. 716 mot Johan Arndt
Digitalarkivet
Forsvaret, Forsvarets overkommando II, RA/RAFA-3915/D/Db/L0001: CI Questionaires. Tyske okkupasjonsstyrker i Norge. Tyskere, Johan Arndt.