"Oppstilling med fisk" av Bjarne Halvorsen
"Oppstilling med fisk" av Bjarne Halvorsen Haugalandmuseet - Haugesund billedgalleri

«Oppstilling med fisk» av Bjarne Halvorsen -hva kan et stilleben fortelle oss om kunstneren og tiden det ble malt i?

Maleriet «Oppstilling med fisk» av Bjarne Halvorsen ble kjøpt inn til museets samling i 1977. Før den tid hadde det vært i privat eie. Bildet er i et middels stort format, 50 cm høyt og 60 cm bredt. Mest sannsynlig ble det ikke laget på oppdrag, men med tanke på salg til et privathjem. Vi vet ikke mye om forhistorien, eller proveniensen til maleriet, men i løpet av denne presentasjonen skal vi få mer kjennskap til motivet, kunstneren bak verket, og tiden det ble malt i.

Bjarne Halvorsen - vittighetstegner og hjemstavnsmaler

"Oppstilling med fisk", olje på plate, 50 x 60 cm Haugalandmuseet - Haugesund billedgalleri

Vi starter med å se nærmere på bildets motiv. I forgrunnen, på en blåmalt, slitt, grovplanket kjøkkenbenk ligger en sløyd fisk. Bakenfor fisken, i mellomgrunnen, står flere kjøkkenredskaper: en håndkvern i metall, en gul emaljert mugge med blå hank og munning, en høysmal, tom krukke i glasert brun keramikk, og en brun skål med tre fiskehoder oppi. I bakgrunnen skimter vi en blåmalt kjøkkenvegg og hjørnet av et vindu.

Flere maletekniske virkemiddel avslører at Bjarne Halvorsen er skolert og har en bevisst utforming av motivet. Stilen er figurativ og lett abstrahert. De brede malestrøkene og den røffe penselføringen kan lede oss til å tro at tilfeldighetene har fått råde, men det forholder seg heller motsatt. Sammenstillingen av objekter med ulik farge, form, tekstur og overflate er planmessig satt inn i billedflaten.

Bjarne Halvorsen ble født 3. juni i 1896 og vokste opp i enkle kår på Hasseløy («Bakarøy» på folkemunne) (1). Like etter konfirmasjonen dro han til Kristiania for å studere. I årene 1914-1917 gikk han på Statens håndverks- og kunstindustriskole og hadde blant annet den haugesundsfødte kunstneren Eivind Nielsen (1864-1939) som tegnelærer. Ved siden av studiene livnærte han seg som illustratør i vittighetsbladet «Hvepsen». Fra omkring 1920 bosatte han seg ved Smedasundet i Haugesund, sammen med kona Svanfrid (f. Larsen) og de to døtrene Gunvor og Bjørg. Halvorsen hadde atelieret sitt hjemme og fra de øverste etasjene hadde han god utsikt til livet langs Smedasundet. Flere av arbeidene hans skildrer det hverdagslige hjemmelivet og aktiviteten i havnemiljøet.

"Søsken (to i vinduet)", 1942, olje på plate, 38 x 43 cm Haugalandmuseet - Haugesund billedgalleri
"Blå kveld", 1948, olje på plate, 46 x 55 cm Haugalandmuseet - Haugesund billedgalleri

Impresjonisme, bevisst komposisjon og fargebruk

Studerer vi maleriet nærmere legger vi merket til at motivet utgjør en sirkelkomposisjon, der oppstillingen er balansert med noenlunde lik «tyngde» i venstre og høyre side. Den sløyde fisken i forgrunnen er den sentrale figuren i bildet, og fiskens hode og kvernen er plassert i det gylne snitt.

Fargepaletten er naturlig og realistisk, men begrenset til kun tre hovedfarger; brunt, blått og grått. Blåfargen på kjøkkenbenk og vegger knytter fisken til sitt opprinnelige, naturlige element, havet. Nå er den tatt ut av sitt vante miljø, og på det blåmalte kjøkkenet har den fått rollen som hovedfigur i et kunstverk. Jordfargene viser tilbake til naturen, det hverdagslige og jordnære i objektene og i handlingene. Slik underbygger fargevalget og motivet hverandre. Halvorsen er bevisst fargenes gjensidige virkning på hverandre. Fra studiene i Kristiania har han fått med seg inspirasjon fra impresjonistene og kunnskap om bruk av komplementærfarger. I «Oppstilling med fisk» er den gule muggen og de brune skålene komplementære til blåfargen på vegger og benkeplate. Ved å sette fargene som står lengst fra hverandre i fargesirkelen ved siden av hverandre, trer fargene tydeligere fram og skaper spenninger mellom objekt og flater.

Bildets komposisjon er klassisk og harmonisk. Det harmoniske inntrykket skapes av den begrensede jordnære fargepaletten, men også ved plasseringen av de ulike objektene i billedflaten. Halvorsen gjør bruk av det gylne snitt for å skape ro og balanse. Han lar også lett diagonale og kryssende linjer danne en åpen korsform, som får alle elementene i bildet til å reagere med hverandre. Slik skaper han også liv og bevegelse i bildet.

Den ene diagonale linjen står furen i den grovbygde kjøkkenbenken for. Den kraftige furen mellom plankebordene danner en skrånende linje fra venstre nedover mot høyre billedkant. Den andre linjen skapes av fisken i forgrunnen, plassert på tvers av furen, med hodet i retning nedover mot venstre billedkant. Utover linjene er det ingen bevegelse i bildet. Blikket vandrer fra fisken i forgrunnen til gjenstandene og fiskehodene i mellomgrunnen. Blikkets vandring i billedrommet får «fortellingen» til å tre fram for oss.

Tradisjonsrik matlaging

De aller fleste som er født før andre verdenskrig vil med letthet kunne lese motivet og forstå handlingen i bildet - en framstilling av en høyst hverdagslig aktivitet på kjøkkenet. Metallkvernen på bordet røper at den sløyde fisken verken skal stekes eller kokes, men kvernes og moses til en fiskefarse. Sammenholdt med de andre gjenstandene forstår vi at bildet gjengir råvarer og utstyr som skal til for å lage fiskemat. Fiskemat er betegnelsen for matretter der fiskekjøttet behandles på en eller annen måte, i motsetning til en fiskerett, der fisken enten blir stekt eller kokt som den er.

Produksjon av fiskemat har lange tradisjoner her til lands, og hver by og bygd, ja, nær sagt hver familie har sine egne oppskrifter, overført fra generasjon til generasjon. Av fiskefarsen kan det lages fiskekaker stekt i panne, fiskeball fylt med ister, fiskepudding eller fiskeboller i hvit saus og mye, mye mer. Fiskehodene i skålen kan bli til en deilig kraft til bruk i sauser eller supper.

I eldre tid ble fiskematen hakket og støtt i store trau. (2) Metallkverna, som regel kalt kjøttkvern, men som like gjerne kunne nyttes som fiskekvern, ble tatt i bruk omkring 1900 og erstattet da hakkekniven og potetkverna. Kjøttkverna fra Husquarna ble svært populær i Norge og på verdensbasis ble den solgt i over 12 millioner eksemplarer. Ved søk i Haugalandmuseets samling får vi 23 treff på ordet «kjøttkvern». (3) Flere er av typen Husquarna 10 Reliance, men i samlingen finnes også kverner produsert i England og Tyskland.

Kjøttkverna i bildet vårt er en håndkvern som kan skrus fast til arbeidsbenken. Råstoffene presses ned i åpningen i toppen og en sveiv driver en stor skrue som bearbeider og blander ingrediensene. Massen føres framover mot en kniv som sitter like foran en fastskrudd perforert plate, hvor massen kommer ut og ned i en skål. (4) Fiskefiletene kvernes og moses fire-fem ganger til en fin fiskefarse.

I tillegg til håndkverna kan også selve fiskesorten være en ledetråd for å forstå aktiviteten på kjøkkenet. Den sløyde fisken i forgrunnen er en hyse. Hysa (lat. Melanogrammus aeglefinus), også kalt kolje på Østlandet, tilhører torskefamilien, men lar seg skille fra andre fiskesorter på den svarte flekken under den første ryggfinnen. Hysa har alltid vært en svært god og viktig matfisk. Den har en fast konsistens og en fin hvit farge på kjøttet. Det nokså grove og kornete kjøttet har en god bindingsevne som gjør det mulig å spe fiskefarsen langt mer enn hva tilfellet er for andre fiskesorter.

I boka «Et – på kjøkkenet i Rogaland» fortelles det at produksjon av fiskemat ble vanlig fra 1900-tallet av. (5) Mange kvinner hadde vært innom husmorskolen og lærte å anvende fiskeråstoffene på mer variert vis. I fiskemat kan mange ulike fiskeslag blandes, men den foretrukne fiskesorten er hysa. (6) Bjarne Halvorsen har med andre ord gjort hysa til hovedfigur for å underbygge «handlingen» i bildet - en realistisk gjengivelse av kystkulturens fiskematproduksjon. (7)

Datering basert på motiv?

Studien av maleriet har gitt oss innblikk i kunstnerens visuelle virkemiddel, komposisjonens oppbygning og handlingen i motivet. Kan bildet også si oss noe mer om kunstnerens intensjon og tiden det ble malt i?

Maleteknikken, fargene i interiøret og gjenstandene på kjøkkenbenken snevrer inn tidspunktet for når bildet ble malt betraktelig. I Norge ble blåmalte kjøkken svært populære fra 1830-tallet av. Videre gir både malestilen og håndkvernen i støpejern en indikasjon på at motivet må være malt etter 1900 en gang. Bjarne Halvorsen arbeidet som kunstner i mellomkrigsårene og fram til sin død i 1948. Slik kan vi også resonnere oss fram til en tidsperiode for når bildet må være malt. Vi er heldige som kan gi en enda mer presis datering da kunstneren i tillegg til å signere verket også har notert året det ble malt, i 1943. Mest sannsynlig ble det laget til separatutstillingen Halvorsen hadde i Haugesund kunstforening samme år. Dateringen gir oss en mulighet til å forstå mer av tiden det ble malt i. Kanskje kan det også si oss noe om hvorfor han har valgt seg akkurat dette motivet.

«Oppstilling med fisk» ble altså malt under andre verdenskrig. Det litt slitne interiøret gir oss et inntrykk av at motivet er hentet fra en husholdning som ikke er blant de mest velstående. Halvorsen hadde som nevnt atelier i hjemmet sitt nede ved Smedasundet, og antagelig har han brukt sitt eget kjøkken og redskaper som rekvisitter for motivet. Råvarene på benken har mest sannsynlig blitt til både ett og to middagsmåltider, etter at kunstneren foreviget dem.

De få fargene i bildet bygger også opp under forestillingen om et enkelt hjem. Rent kunstnerisk skaper en begrenset fargepalett harmoni og virker samlende på motivet, men muligens sier det også noe om at kunstneren i dette tilfellet bokstavelig talt ikke har kunnet ta seg råd til å bruke hele fargespekteret. Det var ikke lett å få tilgang på malerutstyr under krigen. I likhet med mange andre tok også Halvorsen i bruk treplater som bunnmateriale i stedet for lerret, tilgangen var lettere og det var langt billigere enn lerret.

Stillebentradisjonen i billedkunsten

Kan vi se bildet som noe mer enn en oppstilling av tilfeldige gjenstander og en studie i komposisjon, form og farge? Motivet vårt er et såkalt stilleben. Stilleben som motiv finner vi så langt tilbake som til romertidens Pompeii, men det nådde sin rikeste utfoldelse i Nederlandene på 1500- og 1600-tallet. Her ble også betegnelsen Stilleven brukt første gang i 1650, som en samlebetegnelse på motiv med oppstillinger av døde eller ubevegelige gjenstander som f.eks. matvarer, dødt vilt, avskårne blomster, husgeråd og lignende. Den franske betegnelsen for stilleben er nature morte. (8) Her til lands brukes de to betegnelsene om hverandre.

På 1600- og 1700-tallet hadde gjenstandene i motivet gjerne symbolsk innhold og de ble utformet med den største nøyaktighet. Det var et mål å kunne gjengi formene mest mulig realistisk, og studier av overflater, refleks og høyglans ble nærmest en kunstform i seg selv. Når lys, skygge og overflate er gjengitt så nøyaktig at betrakteren kan forveksle etterligningen med virkeligheten kalles fenomenet for Trompe-l'oeil, eller «synsbedrag», noe som har fulgt sjangeren helt fram til i dag. Etter 1850 ble gjengivelsen av de oppstilte gjenstandenes farge, form og tekstur det sentrale i billedkunsten. (9) Kunstnerne finner stadig nye innfallsvinkler til oppstillinger av objekter, og den dag er stilleben et standardmotiv innenfor den visuelle kunsten. Bjarne Halvorsen stod med andre ord i en flere århundrer lang tradisjon da han komponerte bildet «Oppstilling med fisk», og han gjorde sine helt bevisste og personlige valg i utformingen av motivet.

Stillebenet vårt er neppe tilfeldig satt sammen av gjenstander og matvarer som ikke har noe med hverandre å gjøre, slik stillebentradisjonen ofte har. Det har vært viktig for Bjarne Halvorsen at motivet skulle være mest mulig realistisk. Objektene er plassert i autentiske omgivelser og viser kjøkkenredskapene som er sentrale i produksjonen av fiskemat. Han har villet se kvaliteter, egenskaper ved hverdagslige ting, som kan være interessante å skildre fra et kunstnerisk ståsted, samtidig som han med utvalget av gjenstander og handlingen i motivet også har kunnet si noe om hverdagsliv for fattig og rik i en vanskelig tid.

En samfunnsengasjert kunstner

Bjarne Halvorsen (1896-1948) maler dekorasjoner i Handelstandens festsal, ca. 1935 Haugalandmuseet

Da Bjarne Halvorsen flyttet tilbake til Haugesund var han kjent som en samfunnsengasjert kunstner som i ord og bilder skildret kritikkverdige økonomiske og sosiale forhold. Helt siden han studerte i Kristiania hadde han livnært seg som illustratør i samfunnskritiske vittighetsmagasiner og han fortsatte med dette da han slo seg ned i Haugesund:

«Kort tid etter at Bjarne Halvorsen var kommet til Kristiania i 1912, finner vi ham som fast tegner i vittighetsbladet «Hvepsen». Samtidig tegnet han for Oscar Skarsgaards vittighetsblad «Klodsmajoren» i Haugesund,» skriver historiker Øystein Nilsen om Bjarne Halvorsens illustrasjonskunst. (10) Halvorsen flyttet hjem til Haugesund under den såkalte «jobbetiden» i årene fra 1915-1920. Det var en tid preget av store forskjeller mellom fattig og rik, der de fattige ble fattigere mens nyrike aksjespekulanter investerte i flotte villaer og landsteder, sølvbestikk, dekketøy og … kunst. Gjennom spøk og bitende satire kunne en tegning fortelle mer enn ord.

I bolignødens tegn: Harmonisten forskrækket: «Nei, men bevaredaameg likavel – e der installerte husvidle her i klubben og naa!» Olsen: «Ja gusjelovdesværre – men De ska’kje væra øvegjeven, me ska’kje skjæmma ut lokale – skaal!» illustrasjon av Bjarne Halvorsen, 1916.
Rasjoneringskort fra 1941 til 1943. Haugalandmuseet - Arquebus krigshistorisk museum

Som kunstner har nok også Bjarne Halvorsen opplevd at han i perioder sto mellom børs og katedral. På den ene siden kunne han kritisere overklassen heftig, samtidig var det nok også de som utgjorde store deler av kundegrunnlaget. Maleriet «Oppstilling med fisk» har et tilsynelatende nøytralt budskap, men kan også leses som et bilde på at vi alle, til syvende og sist, er like.

Selv om det litt slitne interiøret forteller om en enkel husholdning, var også fiskemat en nødvendig del av kostholdet for så vel fattig som rik. Under andre verdenskrig var det rasjonering på nær sagt alle forbruksvarer. Kjøtt var en sjeldenhet for folket langs kysten, mens fisk var en av matvarene det gikk an å skaffe på egenhånd, eller kjøpe uten rasjoneringskort. Halvorsen har med andre ord malt et motiv som taler til folk i alle sosiale lag. Det var det samme fiskeslaget og de samme kjøkkenredskapene som ble brukt, uavhengig av sosial og økonomisk stilling. Forskjellen er at noen få har råd til å anskaffe seg en kunstners tolkning av tilværelsen, og ikke har vært nødt til å kjempe for den. Den erfarne satiretegneren Bjarne Halvorsen vet å balansere innholdet og å gjemme budskap i det fullt synlige.

Det er de helt nødvendige, hverdagslige gjenstandene og den mest grunnleggende ernæringen som Bjarne Halvorsen har løftet opp og gjort stas på, ikke overdådige oppstillinger av eksotiske frukter, eller luksuriøse retter av vilt. Det er som om han vil vise en fornyet respekt for det hverdagslige, og gi betydning til det enkle livet. Ordet respekt kommer av det latinske ordet respectare som blant annet betyr å se tilbake, å se det samme på nytt. Og det er det kunstneren får oss til å gjøre når vi betrakter kunstverket. Vi ser en kjent situasjon på ny, med fornyet respekt og ærbødighet.

Avslutning

En fornyet respekt for motivet er også aktuelt for vår tid. Fiskerirapporter beretter at forvaltningen av hysa ikke lenger er bærekraftig. (11) Det minner oss på at selv det vi anser som det mest tilgjengelige og minst luksuriøse, en gang kan ta slutt. Kan det komme en tid der Fish and Chips blir den nye luksusretten på stjernerestaurantene? En tid der fiskekakene blir den raffinerte og foretrukne julemiddagen ikke bare på Vestlandet, men også i resten av landet? Hvis vi ikke får til en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet kan vi risikere at maleriet «Oppstilling med fisk» av Bjarne Halvorsen ikke bare er et kunstverk om mattradisjoner vi tar med oss inn i framtiden, men i stedet et minne om en tilbakelagt tid.

Flere arbeider av Bjarne Halvorsen i Haugalandmuseets samling

Noter

  1. Opedal, Stein-Magnus: Til tegner er man født, men maler kan man bli, i katalog "Bjarne Halvorsen – minneutstilling". Haugesund 2010.
  2. I boka «Et - på kjøkkenet i Rogaland», s. 44
  3. Dybdahl, Audun: kjøttkvern i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. desember 2022 fra https://snl.no/kj%C3%B8ttkvern
  4. Et – på kjøkkenet i Rogaland, Wigestrand forlag, Stavanger 2002
  5. Et – på kjøkkenet i Rogaland, Wigestrand forlag, Stavanger 2002 , s. 44
  6. Pethon, Per; Vøllestad, Asbjørn: hyse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. desember 2022 fra [https://snl.no/hyse]
  7. Pethon, Per; Vøllestad, Asbjørn: hyse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. desember 2022 fra [https://snl.no/hyse]
  8. Tschudi-Madsen, Stephan: stilleben i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. desember 2022 fra https://snl.no/stilleben
  9. Mørstad, Erik: nature morte i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. desember 2022 fra https://snl.no/nature_morte
  10. Nilsen, Øystein: Bjarne Halvorsen og vittighetsbladene, i katalog "Bjarne Halvorsen – minneutstilling". Haugesund 2010, s. 13.
  11. Pethon, Per; Vøllestad, Asbjørn: hyse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. desember 2022 fra https://snl.no/hyse

Litteratur

Granum, Einar (1976). Vi ser på kunst, H. Aschehoug & Co.

Røed, Henning (2020): Hva skal vi leve av etter oljen? Humanist forlag.

Bringager, Frithjof (2003): I berøring med virkeligheten, i katalog "Inger Johanne Nygren - Stilleben". Valdres.

Opedal, Stein-Magnus (2010): Til tegner er man født, men maler kan man bli, i katalog "Bjarne Halvorsen – minneutstilling". Haugesund.

Nilsen, Øystein (2010): Bjarne Halvorsen og vittighetsbladene, i katalog "Bjarne Halvorsen – minneutstilling". Haugesund.

Størstrand, Marit (red. m.fl.) (2002): Et – på kjøkkenet i Rogaland, Wigestrand forlag, Stavanger.

Share to