NIKE-bataljonen var oppsatt med et missilbasert luftvernsystem i Norge i tiden 1960–1991 for å beskytte hovedstadsområdet (befolkningstette områder). NIKE var et avansert luftvernsystem med stor rekkevidde. Hercules-missilet var nokså ekstremt; rekkevidden var på ca. 150 kilometer, det kunne nå en høyde på 100 000 fot og hastigheten var omkring 4 ganger lydens hastighet.
Norge ble 12. februar 1957 tilbudt luftvernsystemet NIKE gjennom våpenhjelpen fra USA, og takket ja den 22. juni 1957. Bataljonen ble formelt opprettet 1. september 1959, med hovedkvarter i Linderud leir, verksted på Skar i Maridalen og 4 batterier som omkranset Oslo.
Opplæringen av mannskaper til å bruke systemet fant sted i USA, og den var fullført 27. april 1959. Bataljonen ble oppsatt på norsk jord 1. september 1959, og formelt overlevert 9. september 1959 under en seremoni ved Asker batteri. Norge benyttet missiler av type Nike Ajax frem til 1969 og Nike Hercules (to-trinnsraketter) fra 1969 til bataljonenes avvikling. Ved en krigssituasjon var rakettsystemet basert på bruk av atomstridshoder, og fra norsk side var det også klarlagt for dette. Ved alle Nikebataljonens batterier ble det bygget godkjente atomvåpenlagre. Ved trussel om krig var rakettsystemet i Norge klarlagt og basert på bruk av atomvåpen. Atomladningene ble lagret i Tyskland, klare for transport og montering av amerikansk personell.
Nike var et amerikansk radarstyrt luftvernmissilsystem basert på å avskjære målene i et treffpunkt på større avstander, og i større høyder enn det er mulig med luftvernartilleri. Nike var USAs første luftvernmissilsystem, og også det første luftvernmissilsystemet som ble tatt i bruk i Norge.
Systemet ble i Norge organisert under Luftforsvaret og organisert i bataljonsform med følgende batterier: Asker batteri, Nes batteri (Akershus), Trøgstad batteri og Våler batteri (Østfold), samt stab på Linderud leir i Oslo og teknisk avdeling på Skar leir i Maridalen (senere flyttet til Kjeller).
Bataljonen ble operativ våren 1960.
Til å begynne med ble bataljonen oppsatt med en blanding av Nike Ajax- og Nike Hercules-missiler. Nike Ajax ble tatt ut av bruk i de operative enhetene i 1968, men ble fortsatt brukt under øvelser frem til 1975. Nike Hercules var i bruk frem til bataljonen ble offisielt nedlagt 9. januar 1991. NIKE bataljonen var NATO avdeling, men underlagt FKS og CRC Mågerø som de koordinerte akivitet med.
Nike ble produsert med to forskjellige missiler, MIM-3 Nike Ajax og MIM-14 Nike Hercules. Nike-systemet ble tatt i bruk i USA med Nike Ajax-missilet fra 1953. Nike Hercules-missilet, som var større og hadde bedre rekkevidde, ble tatt i bruk fra 1958.
MIM-3 Nike Ajax. Dette var et to-trinns missil, med en faststoffmotor i startseksjonen, og en hovedseksjon som ble drevet av flytende drivstoff.
Missilet hadde tre høyeksplosive stridshoder på henholdsvis 5,4 kilogram, 55,3 kilogram og 81,2 kilogram.
MIM-14 Nike Hercules Dette var et to-trinns missil med faststoffmotorer i begge trinn. Startseksjonen var satt sammen av fire startseksjoner fra Nike Ajax. Nike Hercules kunne utrustes med både konvensjonelt og kjernefysisk stridshode, men ble kun oppsatt med konvensjonelt stridshode i Norge.
Missilet hadde et stridshode på 270 kilogram High Blast Explosive (HBX-6).
Rakettene ble årlig overhalt på Hauerseter og Kjeller.
Bataljonens oppgave var å beskytte hovedstadsområdet (befolkningstette områder) mot inntrengende fly/store formasjoner med missiler.
Geografisk kunne systemet beskytte et område fra Rjukan til Uddevalla (vest-øst) og fra Skagerrak til nord for Lillehammer (sør-nord).
Et batteri besto av Søkeradar, IFF/SIF, Target Tracking Radar (TTR), Missile Tracking Radar (MTR), Target Ranging Radar (TRR), Computer, Launchere og missiler.
I 1972 ble systemet oppdatert og oppgradertmed "NIKE Improved". Da ble ny søkeradar og Target Ranging Radar (TRR) tilsluttet. Øvrige radarer ble oppdatert, og ny digital ildledningsmaskin installert. Systemet ble etter denne oppdateringen mer effektiv mot elektronisk krigføring (EK).
I 1975 ble "SAMCAP-modifikasjonen" fullført. Dette forbedret sytemet ytterligere mot EK.
Den siste modifikasjonen "NIKE Support plan" ble gjennomført i 1983. Denne bidro til å forlenge systemets levealder til systemet ble nedlagt i 1991.
Systemet var utstyrt med IFF/SIF for identifikasjon av fly.
NIKE-systemet i Norge var NATO COMMAND FORCE, og således avgitt til NATO. Batteriene var på beredskap med ett batteri på 15 min på dagtid og 1 time etter endt tjeneste. Batteri nr to var på en 1 time beredskap på dagtid, og 2 timer på natten. De to andre batteriene hadde vedlikehold.
Cuba krisen 1962: Alle batteriene ble beordret på Høy beredskap i nesten 2 uker.
Sovjetisk invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968: Fra Tormod Sten Palmesen; Alle permisjoner ble inndratt ved økt beredskap da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i august 1968.
Ukjente fly i 1969: Fra Gunnar Svendsen; Vakthavende TCO, Gunnar Svendsen, mottok ordre om "Battle Station" fra SOC. Tre ukjente fly, i stor høyde, nærmet seg norsk luftrom fra Syd/Øst over Skagerak. "Battle station" "Battle station". Plutselig var det ikke lenger øvelse men blodig alvor, men det påvirket ikke "cerew`ets" utførelse av jobben. Samtlige utførte sine prosedyrer som de var opplært til på en profesjonell måte, bare litt blekere om nebbet. Målet ble oppdaget og batteriet var klar til å skyte da flyene vendte om på grensen til norsk luftrom. Gunnar Svendsen; Nike utdannelse USA 1958-59. Grenader 1959-62. Troppssjef ( 1 år LCHR-4år IFC ) 1966-71. NK 1974-77. Batterisjef 1977-80.
Toppmøte på Island i 1986: Fra Torkel D C Halvorsen; Under toppmøtet på Island i 1986 mellom Reagan og Gorbatsjov hadde vi også beredskap og vi sov i B-hus m 2 skarpe alarmer, merkelig å tenke på i ettertid.
Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt i New Mexico og på Sardinia. Med unntak av 1967 og 1968, har det vært gjennomført skarpskytinger fra 1960 og til og med 1988.
Asp (Annual Service Practise) var en evaluering av utstyr og personell. Dette bestod av å montere en rakett som kom i deler fra Norge. Daglige og ukentlige sjekker på systemet samt evaluering av Tactical Control Offiocer (TCO) ifm taktiske operasjoner og målvalg.
Tilsammen har NIKE-bataljonen skutt 77 Ajax og 66 Hercules missiler.
Fra Kjell Lilleås; Nes Nike-batteri gjennomførte Annual Service Practice i USA i 1982 og1983. Den siste norske raketten ble skutt i USA i 1983. Jeg var sjef Ildledningstroppen og Tactical Control Officer. Jeg legger ut bilder fra turene.
Fra Jørn Hovde; Den siste norske raketten ble skutt opp på Sardinia 1988.
Også utenlandsk personell som ikke var medlem av NATO viste interesse for NIKE-systemet.
Luftforsvarsmuseet i både Bodø og på Gardermoen har materiell fra NIKE systemet. Dette er registrert i egen database, og mye av dette er publisert på digitaltmuseum.no (Klikk på bildet så får du opp mer informasjon).
