Sand gård - Berger

Turid Sand Borgersen, datter av Liv og Dag, og søster til Harald og Erik Sverre, forteller: "Petter Ingvald Gudmundsen, min oldefar, kjøpte gården på odel i 1937 sammen med sin kone Jenny Gudmundsen (oldemor). Alle små gårder hadde på den tiden hest, ku, gris og høner til selvbruk. Det var intet unntak på denne gården.

Hovedhuset slik det står i dag ble bygd i 1925

I samarbeid med sin sønn og min farfar, Harald Petter Gudmundsen, utviklet de driften. Det ble dyrket tomater i drivhus, opp til ca. 1200 tomatplanter, i tillegg epler, plommer, pærer og jordbær. På vinterstid var det blant annet tømmerhogst for farfar.

Sand før planering ca.1960

Harald Petter Gudmundsen (senere Sand), min farfar, overtok gården i 1965, etter å ha drevet gården for sin far over flere år. Han begynte da med mer organisert drift av frukt og bær. Spesielt jordbær. Kjørte selv inn til Oslo og Youngstorget og solgte frukt og bær. Gården som da var heltidsdrift, kjøpte etter hvert opp jord fra andre gårder som drev mer deltidsdrift. På 1960-tallet fikk man kjøpt opp jord fra Lærumgården. I ca. 1966 ble jordet mellom Sand og Lærum planert ut med bulldoser.

Harald Petter Sand med kassene med jordbær ca. 1960

Jordbærjenter - på 1970-tallet

Sand gård økte produksjonen av jordbær og trengte arbeidskraft til innhøstingen. De averterte etter jordbærplukkere i flere aviser over hele landet. På det meste hadde de 12 plukkere boende, både ute i egne leiligheter og inne i hovedhuset. Det var stort sett jenter som meldte seg som plukkere. De kom fra ulike deler i landet, blant annet fra Tromsø og Østfold. Enkelte av jentene kom tilbake over flere år. Den gang som nå, varierte det nok i både innsats og pågangsmot, men de fleste gjorde jobben bra. Min mamma, Liv Marie Sand, kan fortelle om jenter som fikk hjemlengsel allerede etter et døgn og som måtte bli hentet hjem. Det fortelles at det til og med var et par jenter som kom langveis fra og som hadde feilberegnet kostnaden på reisevei og som måtte pantsette klokkene sine for å komme helt frem. Andre knyttet nok bånd med lokale gutter og ønsket seg ikke hjem i det hele tatt. Det var flere gårder som hadde «jordbærjenter» og til tider var det nok stort påtrykk av besøk fra de lokale gutta 😊. Det var stort sett jenter som responderte på annonsen om arbeidskraft, men en gang fikk gården en artig henvendelse; det var en ung herremann som gjerne ville komme og arbeide, men han måtte ha med seg sine 4 kuer på beite! Det ble ikke jordbærplukking på denne karen.. Da Bergeråsen ble bygd ut og ungdommen der ble gamle nok til å arbeide, ble behovet for «jordbærjenter» på gården borte. På 80 tallet var det stor sett lokal ungdom som tjente sine første kroner på jordbærplukking.

Jeg var ei lita jente på 70-tallet, men kan godt huske jordbærjentene hjemme på gården. Det var veldig spennende å få komme på besøk inn til de og høre praten om kjærester og ikke minst få høre på kul pop-musikk, det gikk i svenske hits, ABBA og Elvis.

Det var stor interesse for selvplukk i 1970- og begynnelsen av 1980-årene. Det var for det meste farfar som regjerte på dette området. Jeg kan huske etterspørsel etter Senga Sengana og Zephyr. Den eldste ville helst ha Senga Sengana mens de yngre hadde oppdaget at også andre typer egnet seg til sylting. Det var ofte spørsmål om det var «spisebær» eller «syltebær», noe vi syntes var ganske morsomt da det ikke var noen forskjell. Alle vil ha jordbær så billig som mulig. Utover 1980- og 1990-tallet var trenden at man kjøpte bær eller kjøpte ferdig syltetøy. Ifølge min bor Harald Inge er visstnok interessen for selvplukk nå (2021) på vei opp igjen. Det er mange år siden det ble drevet jordbær på Sand, siste produksjon var sommeren 1991. Harald Inge drev med jordbær på leid jord frem til 2015.

Kuene gresser mellom staur på Sand gård. Hurumlandet i bakgrunn. Ca. 1960

Dag og Liv overtar gården i 1971

Mine foreldre Dag Harald og Liv Marie Sand overtok gården i 1971 og utviklet gården til en mer moderne og bærekraftig gård. Driften ble mer spesialisert og man knyttet seg til grossister for videresalg av frukt og bær. I 1974 utvidet de gården med kjøp av Tykejordet (jordet nedenfor bungalowene) i tillegg til å leie mer jord. Jorden ble plantet ut med plomme- og epletrær og jordbærplanter. Pakkeriet (låven) ble bygd ut og pakkemaskin effektiviserte pakkingen av epler og plommer. I begynnelsen av 1980-tallet begynte de å pode trær til både til eget bruk og for salg. Det ble podet opp mot 6000 trær i året, grunnstammer ble kjøpt fra Evje i Telemark. Dette drev de med til ca 2017. Etter hvert ble vi tre søsken på gården, Harald Inge, Turid og Erik Sverre. På 70 og tidlig 80-tallet var det 4 generasjoner på gården. Det å vokse opp på gård med flere generasjoner har vært fint, vi lærte tidlig hvor viktig samarbeid og at alle bidro med det de kunne var. At været var viktig for avlingen forsto vi også tidlig og den dag i dag kan jeg få frysninger av haglskurer og barfrost! Arbeidskraft ble tidlig et behov og over en lang periode var det hjemmeværende husmødre som bisto i innhøstingen av frukten. Ut over 80 tallet endret dette seg og arbeidere fra Polen ble viktig arbeidskraft. Mange av arbeiderene har kommet år etter år og blitt gode venner av familiene. Et par arbeidere har kommet hver høst i over 30 år!

Harald Inge og Gro overtar gården i år 2000

"Summerred"-epler klare for innhøsting

Harald Inge Sand og Gro Stensland Sand overtok gården i 2000. Og med tvillingene Jenny og Julie var det igjen 4 generasjoner på Sand gård. Fra 1995 hadde Dag Harald og Harald Inge drevet gården i Sand samdrift. Dette frem til 2010. Harald Inge har fortsatt å utvikle gårdsdriften.

Samarbeid og samdrift med andre frukt- og bærbønder har vært er og fortsatt aktuelt. Klimaet på Sand er svært godt for fruktproduksjon. Det at det har blitt drevet med frukt- og bærproduksjon over generasjoner både på gården på Sand og i Svelvik ellers har vært med på å bringe fruktdyrkerne dit de er i dag. Ny teknologi, beskjæring og utvikling av nye epleslag er aktuelt på gården på Sand. Fra tidligere å ha ca. 100 trær pr dekar plantes det nå ca. 300 trær pr dekar. Hvert tre beskjæres for hånd vinterstid. Nytt av året er å beskjære trær med egen maskin, kutter topp og på siden av trærne. Frem til ca. 2007/08 ble all frukt pakket på gården. Nå blir all frukt pakket i Fellespakkeriet SA – eid av fruktbønder i Viken området. Fra å ha høstet epler og plommer i små kasser ute i hagen er det nå storkasser som er gjeldene.

På gården har han de siste 5 årene et eget forsøksfelt for Gartnerhallen og Bama. Her testes ulike nye epleslag som ennå ikke har vært prøvd plantet ut i Norge.

Etter at de sluttet å pode egne trær på gården er han nå med i Frukttre AS – agentur fra planteskole i Belgia som lager fruktrær – epler og pærer. Frukttre AS selger fruktrær til fruktbønder i hele Norge. Egen avdeling i Ullensvang og en i Svelvik. I tillegg til Harald Inge er også fruktdyrker Jon Berle fra Svelvik med på dette.

Svelvik frukt AS – er et samarbeid mellom Harald Inges Sand, Jon Berle og Håvard Hellum – de har siden 2010 dyrket plommer – Opal, Jubileum, Reneclaude Soufriau, Valor – I tillegg til å selge gressklippere og tåkesprøyter.

Epleslag: De epleslag som det nå dyrkes på Sand er Rød Aroma, Summered, Rød Gravenstein, Rød Elstar og Asfari (nytt gult eple i Norge)

"Asfari" - er et nytt gult epleslag i Norge

Rosette er en Discovery variant. De er røde i skinnet, men også i kjøttet noe som gir veldig fin farge på juice. Pr. i dag har Harald Inge dette kun som bestøvningstrær for Asfari. Se bilde av hage med Asfari (gule epler). Frukttre AS er de eneste som kan videreselge denne sorten i Norge. Dette via den belgiske planteskolen Carolus. Det dyrkes nå noen få flere steder i Norge. Epletrær plantes nå med ca 80-90 cm mellomrom. Ca. 3,2-3,5 meter mellom radene. Trærne støttes opp av eget støttessystem og blir beskjært slik at de holdes smale og relativt lave. Dette fører til at alle epler får samme lystilførsel (sol) og dermed jevn og god kvalitet. Store tette trær som man hadde før i tiden ga lite lys til epler innerst og under kvister. Mye ble da av dårlig kvalitet, smak og farge. Ved å beskjære som på denne måten er det også lettere og mer effektiv i forhold til innhøsting. Trærne bli nå også rotskjært, dette via eget utstyr koblet til traktor. Ved å rotskjære (skjære direkte ved rota) regulerer man veksten av trærne. Det er nå helt vanlig å ha dryppvanningssystem med jevnlig tilførsel av vann til trærne. "

Innhøsting i frukthagen på Sand gård

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to