31 objects
Brosje
Brosje i gull. Rektangulær med brutte hjørner. Buer opp på midten, perler rundt kanten, glass i midten over en blomst laget av hår, i midten en mørkeblå sten. Ustemplet. Ant. rundt...
Skrin
Treskrin, utskåret og med skyvelokk. Fra protokollen: Skrin, utskaaret i kerbsnitt. Den ene sideveg til at skyve op, hvorefter laaket kan skyves ut til siden. Skrinet ca. 20 cm. l...
Mangletre
Teppe
Fra protokollen (Hals): Vevd teppe i ull. Åkle i rutevev - ruteåkle. Mest vanlig på nordvestlandet, kommer antagelig derfra. Ingen proveniens i museets protokoll. Hovedmotiv i møn...
Luktevannshus
Fra protokollen:
Hjerteformet svampehus av sølv, bekronet, graverede ornamenter. Aapnes savel midtpaa som under fotsaalen.
Ølfugl
Banketre
Vanter
Kvarde
Fra protokollen: Kvarde av bomuldtøi, sydd i kulørt smøigsaum, sorte tagger i øvre kant. Rhombisk rammebord med meanderbord, trappegavlede kjerner og side- triangler i rødt. Leng...
Luktevannshus
Lite luktevannshus av sølv, vanlig type. Forgylt inni. Lokket er hengslet på den ene bredsiden.
Stempel under bunnen.
Initialer ("monogram") på toppen av lokket: "K. C."
Bok
Det Nye Testamentet.
"Jesu Christi Testamente" - trykket i Christiania i 1890.
Likkross
Fra protokollen: "Likkross" til aa leggje paa likkiste. Tvo (A og B) rektangulære stykke linlereft lagde i kross paa einannan, det stuttare nest paa det lengre. Baae utsauma med dr...
Form
Klokke
Kvarde
Fra protokollen: Sort smøygsøm. Falmet. Halskvarde til skjorte fra Aust-Telemark (Øst-Telemark). Kan ha vært brukt til manns-skjorte, eller av kvinne til sorg eller seremoniell hø...
Kvarde
Fra protokollen: Kvarde av bomuldstøi, sydd i smøigsaum (kulørt, nu falmet), grønne tagger i øvre kant. Mønster: Rhombisk rammebord i sort med en kjerne av femøiet rute hvorpaa k...
Kvarde
Fra protokollen: Kulørt smöigsaum. Falmet.
Halskvarde til kvinneskjorte fra Øst-Telemark. Grønne musetagger, uten hemper til feste.
Bok
Bok
Likkross
Fra protokollen: Handkle av lin. Sterkt utsauma border i gult, raudt og blått frå kvar av endane. I midtfeltet ei større og fire mindre roser omgjevne av kantbord. I endane to dusk...
For at menneskene skal kunne leve i fred og fordragelighet med hverandre, er det behov for orden og regler. Men døden lar seg ikke regulere, den representerer uorden og kaos. Derfor har døden, så langt tilbake som vi kjenner historien, vært omgitt av ritualer og seremonier.
I det gamle bondesamfunnet sto folketro sentralt. Det var vanlig å tro at man var omgitt av en åndelig verden, at det var åndene som bestemte folks liv og skjebne. De kom i ulike former og var både av det gode og onde slaget. Vær, hendelser og det man sa og gjorde ble tolket, og ofte kunne man forstå når og hvordan en selv eller andre skulle dø.
Mangel på vitenskap og medisinsk kunnskap skapte et behov for å forklare det uforklarlige, leges fra sykdom og for å verne seg. Vern fant man i magiske vernesymboler og i gjenstander laget i materialer som sølv, stål og jern, materialer som hadde blitt bearbeidet i ild. Døden kunne unngås ved å bruke vernesymboler. Om man allerede var død, og på vei til den andre siden, måtte man også vernes. Hva om det onde fikk tak i den døde, eller den ble holdt igjen? Ville den døde komme igjen, bli et gjenferd?
I utstillinga viser vi gjenstander som er dekorert med magiske symboler. Uten at vi tenker over det, bruker vi slike symboler fortsatt; broderiet i bunadsskjorta di, de strikka ullvottene dine eller genseren din kan ha symboler som beskytter deg mot det onde.
De magiske vernesymbolene kan være sirkler, kors, romber, valknuter, hjerter, nelliker, 8-bladsroser, andreaskors, fugler, spiraler og labyrinter, stjerner, mangekanter og marespjeld.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».