Terra Nullius - Gunnar Isachsens bilder fra kartleggingen av Svalbard i 1906 og 1907

Svalbardtraktaten var en del av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.

Traktaten ble signert 9. februar 1920 og ga Norge suverenitet over Svalbard. Det er likevel noen begrensinger, blant annet har ikke Norge anledning til å drive militær aktivitet på Svalbard.

Gunnar Isachsen var med i den norske delegasjonen som framforhandlet traktaten. Han var Svalbard-ekspert og hadde tidligere ledet norske ekspedisjoner dit. Utforskingen av øyene i årene før 1920 var et viktig grunnlag for de norske kravene.

Før Svalbardtraktaten ble signert var Svalbard ingenmannsland. Ingen eide øyene. Hvem som helst kunne oppholde seg der og ingen lover gjaldt. Det var likevel aktivitet på Svalbard: fangst, gruvevirksomhet og turisme.

Flere land var interessert i å få kontroll over øyene. Man posisjonerte seg ved hjelp av forskningsekspedisjoner og etablering av bedrifter. Isachsenes utforsking av øygruppen hadde også et uttalt mål om å øke norsk innflytelse og rettigheter. Hans utforskning av mineraler og kullforekomster var en måte å markere eierskap til disse ressursene på.

Isachsen ledet ekspedisjoner til Svalbard i 1906, 1907, 1909 og 1910. De to første var norske avdelinger av en større ekspedisjon, finansiert og ledet av fyrst Albert av Monaco. Ekspedisjonene kartla nordvestlige deler av Svalbard. Disse innenlandsområdene var ukjente før det. De to siste ekspedisjonene var delvis finansiert av den norske staten.

Fra 1923 til 1939 var Isachsen direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum. Museet har derfor en stor samling av hans ekspedisjonsbilder.

Bildene til Isachsen, er tatt på ekspedisjonene i 1906 og 1907. Det er ikke markert på alle bildene akkurat hvor de er tatt eller hvem som er avbildet. Men fotografiene er tatt i den nordvestlige delen av Svalbard, og på noen av fotografiene er det notert stedsnavn som St. Gryten, Lilliehöökbreen, Cross bay (Krossfjord) og Hornemanns Odde.

Collapse text