Eskene som foreløpig er merket «Ubehandlet 176» inneholder både dagbøker, korrespondanse, manuskripter til novellesamlinger, romaner, hørespill, taler, foredrag, avisutklipp og sakspapirer fra et driftig organisasjonsmenneskes lange liv.
Hoveddelen av materialet ble overlevert av Ebba Haslund selv. De siste dagbøkene ble hentet i forfatterens hjem på Blommenholm kun kort tid før hun døde sommeren 2009. I en alder av nær 92 år hadde Ebba Haslund god orden på det hun hadde levert for flere år siden, og over det som nå skulle tas vare på av Nasjonalbiblioteket.
Kjærlighet og krig
Dagbøkene Haslund skrev, i 1930-årene og helt opp til 2007, og hennes familiebrev er klausulert for andre formål enn forskning, men det er mye interessant å fordype seg i av manuskripter og brev fra for eksempel organisasjonslivet. I tillegg har Haslund selv utgitt tre erindringsbøker med direkte henvisninger til dagbøkene: Som plommen i egget (1987), Med vingehest i manesjen (1989) og Ikke naken, ikke kledd: erindringer fra et reiseliv (1992). I de første to erindringsbøkene spiller krigen og okkupasjonstiden en viktig rolle. Som mange andre møtte den unge Ebba Haslund en tøff hverdag da krigen kom til Norge. Og hun møtte kjærligheten på verst mulig tidspunkt: Sverre Fjeld Halvorsen som hun giftet seg med i 1940, ble ikke lenge etter fengslet av tyskerne. Han ble borte fra familien i over to år. Haslund forteller at hun i løpet av okkupasjonsårene bare sporadisk rakk å skrive dagbok. Også årene etter frigjøringen var hektiske med en hverdag som småbarnsmor og skribent. Ekteparet fikk sitt tredje og siste barn i 1947. De originale dagbøkene hennes mangler da også opptegnelser fra sommeren 1943 til sommeren 1948.
Gjemsel med fienden
Men den kunstneriske skrivegleden fikk den tyske okkupasjonen ikke tatt fra en ung forfatterspire. Allerede i frigjøringsåret 1945 debuterer Ebba Haslund med novellesamlingen Også vi, og om mottakelsen av den skriver hun:
«Titusen eksemplarer ble revet bort av bokhungrige lesere, begjærlige etter alt som kom ut mellom to permer og særlig om alt som handlet om okkupasjonstiden. Jeg leste dem om igjen for noen år siden […]. Ikke en av dem ville jeg like å se gjenopptrykt i dag. Svulstig […] smil gjennom tårer… uh. Men det var jo slik vi tenkte og følte den gang». (Utdrag fra Med vingehest i manesjen)
Hvordan førsteutkastet til debutsamlingen ble til, forteller hun om i Som plommen i egget: Novellene, som beskriver den enkle hverdagen i Oslos gater med tyske soldaters forstyrrende tilstedeværelse, skulle ikke falle i fiendens hender. De ble skrevet om natten mens barna sov. Kladdene ble så rullet og bundet sammen i to bunter og presset inn i et Norgesglass som så ble gravd ned utenfor hytta i Eggedal, der Ebba Haslund og hennes to første barn bodde det siste krigsåret. På et eller annet tidspunkt lenge etter krigens slutt havnet kladdene til slutt i en konvolutt med påskrift «1. håndskrevne manus til ‘Også vi’ 1945. Gravd ned på Norgesglass utenfor hytta i Eggedal vintervåren 1945».
Denne konvolutten fikk altså en av Nasjonalbibliotekets forskningsbibliotekarer gleden av å åpne. Manuskriptsidene er i dag umulige å brette tilbake uten at papiret blir ødelagt. De vil derfor bli pakket inn i tilpasset, syrefri emballasje slik at de varer lengst mulig som det de er: Ikke kun førsteutkastet til Også vi, men også en museumsgjenstand som gjør denne dramatiske tiden mer konkret og fengslende. Spesielt i år, når Norge feirer 70 år siden frigjøringen.
Betraktet på denne måten er det kanskje en fordel at manuskriptsidene ikke lar seg rulle ut. De er også et eksempel på hva et privatarkiv kan romme av fortellinger. Historien bak arkivpapirene kan være minst like spennende som det egentlige innholdet. Selve utgivelsen Også vi kan leses i Nasjonalbibliotekets digitale søk.
Eventyr i Eggedal
I de lange nettene på hytta i Eggedal fortalte mor Ebba historier til barna, for å underholde, men også for å holde motet oppe i en hverdag uten far. Dette var eventyr om Ragnhild og Lillebror, om vinter og troll, og om en far som lenge hadde vært borte i den store krigen. Eventyrene ble til slutt til Ebba Haslunds første barnebok. Den ble utgitt i Sverige i 1946 med tittelen Soltorpsbarnen av Fritzes bokförlag och bokhandel, i Ann-Charlotte Wahlanders oversettelse. Boken ble tilbudt det norske Nasjonalforlaget, men Haslund fikk avslag på den. Den er i dag derfor ikke tilgjengelig på norsk.
Da er det bare å ty til arkivet, selv om det kan mangle en manuskriptside her og der. Her åpenbarer det seg både maskinskrevne og håndskrevne utkast og delvis fullstendige fortellinger til den norske originalversjonen med tittelen Solebubarna. Det er fine, lettskrevne og fengende barneeventyr med utgangspunkt i Haslunds egen hverdag under okkupasjonen. De rommer derfor både lek og alvor, og de ville også i dag egnet seg godt på et lite barns nattbord.
Nye skatter
Det gjenstår ennå mange esker med arkivmateriale å åpne og beskrive – og sikkert flere skatter å oppdage. I 2017 ville forfatteren fylt 100 år. Innen da vil arkivet være ferdigordnet, og en detaljert katalogbeskrivelse blir tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider.
Allerede nå kan store deler av arkivet brukes og beskues av interesserte. Henvend deg til Nasjonalbiblioteket/Spesiallesesalen for privatarkiv og spør etter Ubehandlet 176/Ms.fol. 4611: Ebba Haslund: Arkiv.