• 1714
Gården ble gjenreist på museet i 1928 for å tjene som utstillingsbygning. Den er en delvis kopi av Dronningensgt. 15. Fasaden er i hovedtrekk som de opprinnelige, men i bygningens indre er det bare trapperommet og hjørnerommene i begge etasjer som er overført til museet.
Ankerjernene på fasaden - Ao 1714 TESGMMD - viser initialene til byggherren Tøger Eriksen Grøn og hans hustru Margrethe Mogensdatter, datter av Mogens Lauritsen på Linderud. Ankerjernene av smijern er forbundet med bjelkene i etasjeskillet og hindrer at disse mister festet i veggen. I tillegg til det gjenreiste hovedhuset har det vært en sidefløy med uthusfunksjoner.
I 1737 ble Dronningensgate 15 kjøpt av general Hans Jacob Arnold. I 1749 bodde kong Fredrik V hos ham under besøket i Chrisiania. Fra Arnolds tid stammer den elegante barokktrappen i trapperommet, samt panel, dører og himlinger i hjørnerommene. Himlingene har vakre stukkarbeider med allegoriske fremstillinger, antagelig laget i 1752 av Ole Trulsen Svartz. Staten overtok gården i 1760, og den ble embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Bygningen lå i det kvartalet som 1814 ble tatt til lokaler for statsadministrasjonen og kalles også "Det gamle finansdepartementet". I nabogården, som til 1822 huset Katedralskolen, lå salene som 1814 til 1866 ble brukt av stortinget (NF326/NF327). Bygningen huser nå Norsk farmasihistorisk Museum med officient fra apoteket "Hjorten" i Grønland 10, fra 1861. På motsatt side av gårdsplassen ligger apotekerhagen, en urtehage med eksempler på medisinske planter som har vært dyrket i Norge i eldre tid. Fasaden med skiftevis gule og røde striper var høyeste mote i Christiania i første halvdel av 1700-tallet; noe som hadde bakgrunn i datidens mureteknikk. Det ble brukt importert tegl hvor løpersiden var gulfarget, mens koppsiden var rød. Ved oppmuring i kryssforband oppstod stripeeffekten av seg selv. Moten fikk slik oppslutning at man også malte striper på mur av ensfarget tegl.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • 1714
Gården ble gjenreist på museet i 1928 for å tjene som utstillingsbygning. Den er en delvis kopi av Dronningensgt. 15. Fasaden er i hovedtrekk som de opprinnelige, men i bygningens indre er det bare trapperommet og hjørnerommene i begge etasjer som er overført til museet.
Ankerjernene på fasaden - Ao 1714 TESGMMD - viser initialene til byggherren Tøger Eriksen Grøn og hans hustru Margrethe Mogensdatter, datter av Mogens Lauritsen på Linderud. Ankerjernene av smijern er forbundet med bjelkene i etasjeskillet og hindrer at disse mister festet i veggen. I tillegg til det gjenreiste hovedhuset har det vært en sidefløy med uthusfunksjoner.
I 1737 ble Dronningensgate 15 kjøpt av general Hans Jacob Arnold. I 1749 bodde kong Fredrik V hos ham under besøket i Chrisiania. Fra Arnolds tid stammer den elegante barokktrappen i trapperommet, samt panel, dører og himlinger i hjørnerommene. Himlingene har vakre stukkarbeider med allegoriske fremstillinger, antagelig laget i 1752 av Ole Trulsen Svartz. Staten overtok gården i 1760, og den ble embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Bygningen lå i det kvartalet som 1814 ble tatt til lokaler for statsadministrasjonen og kalles også "Det gamle finansdepartementet". I nabogården, som til 1822 huset Katedralskolen, lå salene som 1814 til 1866 ble brukt av stortinget (NF326/NF327). Bygningen huser nå Norsk farmasihistorisk Museum med officient fra apoteket "Hjorten" i Grønland 10, fra 1861. På motsatt side av gårdsplassen ligger apotekerhagen, en urtehage med eksempler på medisinske planter som har vært dyrket i Norge i eldre tid. Fasaden med skiftevis gule og røde striper var høyeste mote i Christiania i første halvdel av 1700-tallet; noe som hadde bakgrunn i datidens mureteknikk. Det ble brukt importert tegl hvor løpersiden var gulfarget, mens koppsiden var rød. Ved oppmuring i kryssforband oppstod stripeeffekten av seg selv. Moten fikk slik oppslutning at man også malte striper på mur av ensfarget tegl.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • 1714
Gården ble gjenreist på museet i 1928 for å tjene som utstillingsbygning. Den er en delvis kopi av Dronningensgt. 15. Fasaden er i hovedtrekk som de opprinnelige, men i bygningens indre er det bare trapperommet og hjørnerommene i begge etasjer som er overført til museet.
Ankerjernene på fasaden - Ao 1714 TESGMMD - viser initialene til byggherren Tøger Eriksen Grøn og hans hustru Margrethe Mogensdatter, datter av Mogens Lauritsen på Linderud. Ankerjernene av smijern er forbundet med bjelkene i etasjeskillet og hindrer at disse mister festet i veggen. I tillegg til det gjenreiste hovedhuset har det vært en sidefløy med uthusfunksjoner.
I 1737 ble Dronningensgate 15 kjøpt av general Hans Jacob Arnold. I 1749 bodde kong Fredrik V hos ham under besøket i Chrisiania. Fra Arnolds tid stammer den elegante barokktrappen i trapperommet, samt panel, dører og himlinger i hjørnerommene. Himlingene har vakre stukkarbeider med allegoriske fremstillinger, antagelig laget i 1752 av Ole Trulsen Svartz. Staten overtok gården i 1760, og den ble embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Bygningen lå i det kvartalet som 1814 ble tatt til lokaler for statsadministrasjonen og kalles også "Det gamle finansdepartementet". I nabogården, som til 1822 huset Katedralskolen, lå salene som 1814 til 1866 ble brukt av stortinget (NF326/NF327). Bygningen huser nå Norsk farmasihistorisk Museum med officient fra apoteket "Hjorten" i Grønland 10, fra 1861. På motsatt side av gårdsplassen ligger apotekerhagen, en urtehage med eksempler på medisinske planter som har vært dyrket i Norge i eldre tid. Fasaden med skiftevis gule og røde striper var høyeste mote i Christiania i første halvdel av 1700-tallet; noe som hadde bakgrunn i datidens mureteknikk. Det ble brukt importert tegl hvor løpersiden var gulfarget, mens koppsiden var rød. Ved oppmuring i kryssforband oppstod stripeeffekten av seg selv. Moten fikk slik oppslutning at man også malte striper på mur av ensfarget tegl.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum
  • 1714
Gården ble gjenreist på museet i 1928 for å tjene som utstillingsbygning. Den er en delvis kopi av Dronningensgt. 15. Fasaden er i hovedtrekk som de opprinnelige, men i bygningens indre er det bare trapperommet og hjørnerommene i begge etasjer som er overført til museet.
Ankerjernene på fasaden - Ao 1714 TESGMMD - viser initialene til byggherren Tøger Eriksen Grøn og hans hustru Margrethe Mogensdatter, datter av Mogens Lauritsen på Linderud. Ankerjernene av smijern er forbundet med bjelkene i etasjeskillet og hindrer at disse mister festet i veggen. I tillegg til det gjenreiste hovedhuset har det vært en sidefløy med uthusfunksjoner.
I 1737 ble Dronningensgate 15 kjøpt av general Hans Jacob Arnold. I 1749 bodde kong Fredrik V hos ham under besøket i Chrisiania. Fra Arnolds tid stammer den elegante barokktrappen i trapperommet, samt panel, dører og himlinger i hjørnerommene. Himlingene har vakre stukkarbeider med allegoriske fremstillinger, antagelig laget i 1752 av Ole Trulsen Svartz. Staten overtok gården i 1760, og den ble embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Bygningen lå i det kvartalet som 1814 ble tatt til lokaler for statsadministrasjonen og kalles også "Det gamle finansdepartementet". I nabogården, som til 1822 huset Katedralskolen, lå salene som 1814 til 1866 ble brukt av stortinget (NF326/NF327). Bygningen huser nå Norsk farmasihistorisk Museum med officient fra apoteket "Hjorten" i Grønland 10, fra 1861. På motsatt side av gårdsplassen ligger apotekerhagen, en urtehage med eksempler på medisinske planter som har vært dyrket i Norge i eldre tid. Fasaden med skiftevis gule og røde striper var høyeste mote i Christiania i første halvdel av 1700-tallet; noe som hadde bakgrunn i datidens mureteknikk. Det ble brukt importert tegl hvor løpersiden var gulfarget, mens koppsiden var rød. Ved oppmuring i kryssforband oppstod stripeeffekten av seg selv. Moten fikk slik oppslutning at man også malte striper på mur av ensfarget tegl.

Norsk folkemuseums guidebok,  1996
    Photo: Norsk Folkemuseum

Bygård fra Dronningensgate 15, Oslo

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to