Part of exhibition
History
-
Frå skiltet på bygningen på Valdres Folkemuseum (2012):
"Låve frå Øvre Fristadplasse, gnr. 57, i Vestre Slidre. Bygd ikring 1750. Oppsett på Valdres Folkemuseum i 1954. Låven i Fristadplasse har løe på øvre sida (halmbrøtet), treskelåve i idten og lagerplass (lobrøtet) for utreskt korn på nedre sida. Øvre Fristadplassen: Frå slutten av 1600-åra, og særleg i tidsrommet 1750–1850, voks det fram eit landbruksproletariat her i landet. Det var husmenn som fekk bruke ein heim, med noko jord til, mot pliktarbeid på den garden som eigde plassen. Denne husmannsplassen er nok av dei større og betre plassane, sjølv om forholda for husmennene i dei øvre fjellbygdene var betre enn på flatbygdene. Innbuet i stogo er tradisjonell med matskåp, bord, seng og peis. Huset inneheld elles livårskleve og vasskleve som også er bu. Over vasskleven er eit lite soveloft. Øvre Fristadplassen var husmannsplass under garden Fristad i Vestre Slidre. Husa er bygd ikring 1750. Oppsett på Valdres Folkemuseum i 1954. På Valdres Folkemuseum er Øvre Fristadplassen plassert som om det var ein husmannsplass under garden Kvie."
Frå Knut Hermundstads handskrevne Husbok for Valdres Folkemuseum (1950-talet):
"Fristadplasslåven vart riven, flytt og sett opp att på V.F. av Ola M. Haugland. Sjå F.-stallen.
Fristadlåven er i midten. Til h. lobrøtet, til v. halmlangen (halmbrøtet). Midt mot døri er låveglugget. Innbu: Tust, eit par såld, og kasteskøvl, alt frå Fristadplassen. Låvedøri stengde ein med ein kratftig pinne på innsida. Når ein skulle stengje døri, stakk ein handi med pinnen gjennom eit hol i tømra til venstre for døri nede i veggen. Taket er tekt med bord med overliggjar. I underhuset kunne ein setja ymse reidskapar."
Frå særoppgåve om Fristadlåven, skrive av Andris Wangensteen (Valdres Gymnas, 1976?) (Opplandsarkivet, avd. Valdres Folkemuseum):
"(...) spesiell måte å stenge dørene på. De blir stengt innenfra ved at man har et hull i veggen til venstre for nederste dør, som man kan ta gjennom. På innsiden er det en stor krampe (kin) som går gjennom et hull i døra og så blir det satt en pinne gjennom krampen. For å få åpnet den øverste døra må en enten krype under den og åpne den innenfra eller ta å strekke armen oppunder utenfra.
ENGLISH:
Main barn from Upper Fristad cotter’s fram in Vestre Slidre: Built around 1750, it was rebuilt at the museum in 1954. There is a room for hay on the upper side, another for unthreshed corn is on the lower side and a threshing floor in between. Upper Fristad cotter’s farm: From the end of the 17th century but especially during the period 1750–1850, a farm labouring class came into being. In return for a cabin and a patch of land, the cotter had to do certain work on the farm the cabin and the patch belonged to. Upper Fristad cotter’s farm is one of the larger and better ones, even taking into account that conditions for cotters in the mountain valleys were better than in the more favoured lowland farming districts. The furnishing is traditional, with a food cupboard, table, bed and fireplace. The house also has a smaller bedroom for the elderly people on the farm and a scullery which also serves as a store room. Above the scullery is a small sleeping loft. Upper Fristad place came under the farm Fristad in the Vestre Slidre. The houses were built around 1750. The place was reconstructed at the museum in 1954. It has been placed as if it were a cotter’s farm belonging to Kvie Farm.
FRANÇAIS:
Grange de Øvre Fristadplasse: Grange de Øvre Fristadplasse, à Vestre Slidre, construite vers 1750 et reconstruite à Valdres Folkemuseum en 1954. La grange de Fristadplasse est divisée en trois parties, il y a un fenil, une aire et un deuxième fenil pour le blé coupé mais pas battu. Øvre Fristadplassen: De la fin du 17ème siècle et surtout pendant la période 1750–1850, on a vu un prolétariat rural se développer en Norvège. Les tenanciers pouvaient habiter une petite ferme avec un petit terrain contre du travail obligatoire à la ferme dont ils dépendaient. Cette ferme de tenancier est parmi les grandes et bonnes fermes. Les conditions des tenanciers dans les villages de montagne étaient meilleures que celles des tenanciers dans les villages de plaine (au sud de Valdres). Le mobilier de la maison est traditionnel ; garde-manger, table, lit et cheminée. Il y a aussi une chambre et une arrière-cuisine qui servait aussi de remise. Au-dessus de la remise, il y a une chambre sous les combles. Øvre Fristadplassen était une ferme de tenancier dépendant de la ferme Fristad, à Vestre Slidre. Les maisons sont construites vers 1750, et reconstruites à Valdres Folkemuseum en 1954. Au musée, la ferme de tenancier Fristadplassen est placée comme si elle dépendait de la ferme Kvie.
Oppføring: 1750
Gjenoppføring: 1954
Aksesjon
- Giver/siste eierFrigstadplassen, Ola O. (1896 - 1978)
- Tilholdssted,Norge Oppland Vestre Slidre Lomen Øvre Frigstadplassen
- Alternative namesOle O. Frigstadplassen
- GenderMann
- Other informationOle O. Frigstad (1896-1978) : Tidligre var registrert livstid for Ole O Frigstad 1896-1978 i denne personposten. Det er nå usikkert hvor disse datoene kommer fra.
- LitteraturreferanseLeriah, O. 1954. "Gåver til Valdres Folkemuseum", Valdres, torsdag 1. april 1954
- LitteraturreferanseHermundstad., K. 1952. "Valdres Folkemuseum får innbu til Frigstadplass-husi", Valdres, lørdag 20. desember 1952
- Litteraturreferanse"Den første husmansplassen- Frigstadplassen frå vestre Slidre - reist på Valdres folkemuseum", Valdres, torsdag 30. juni 1955
- Litteraturreferanse"Valdres Folkemuseums gjestebod for alderspensjonistar ein suksess" Valdres, lørdag 8. juli 1972
- DigitaltMuseumSearch in «Frigstadplassen, Ola O.»
Relation
Classification
-
- Bygninger (Outline)OU 340
Placement
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier VFF.070
- Part of collection Valdres Folkemuseum
- Owner of collection Valdresmusea
- Institution Valdres Folkemuseum
- Date published November 27, 2015
- Date updated April 25, 2024
- DIMU-CODE 021056021011
- UUID e230efcd-11cd-4066-9b06-0ee42ea41ab9
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».