Nigaardsbreen II [Foto]

Breen som Walter Niedermayr har fotografert, har navn etter gården Nigard som ble slukt av breen i 1748. Breen stoppet opp etter å ha rykket fram ca. 3 km fra år 1700. Da var breen ca. 4,5 km lenger frem enn der brekanten er i dag. Da den italienske fotografen tok fire overlappende bilder av denne brearmen av Jostedalsbreen i 2002, hadde Nigardsbreen rykket frem ca. 280 meter siden 1988.

Ved første øyekast kan det være vanskelig å forstå størrelsen på breen. Helt til venstre i verket er det en bro, og i bilde nummer to fra venstre ser vi et sperrebånd og annet menneskelige søppel. Dette, sammen med det lille mennesket i rød anorakk helt til høyre, gir likevel et godt bilde på den enorme breens proporsjoner. I sin komposisjon av fotografiene er Niedermayer som en romantisk landskapsmaler. I romantikken (ca. 1800–1850) var landskapet i kunsten stort og veldig. Naturen var både truende, men samtidig også vakker. Mennesket var underlagt uforståelige og uforsonlige naturkrefter, som de forstod lite av. Tanken var at Guds natur var stor og mennesket var lite, akkurat som personen i fotografiet.

Nidermayers verk i Stortinget kan sees i forlengelsen av en serie med fotografier han har kalt Alpine Landschaften (Alpelandskap) – et prosjekt han startet på i 1987. Han har gjennom sine fotografier ønsket å dokumentere og kommentere konsekvensene av industrialisering og masseturisme i det som en gang var utilgjengelige landskap. Nigardsbreen regnes nå som Norges lettest tilgjengelig bre, og hver sommer er det mange turister som begir seg ut på brevandring her. Etter at Nidermayer, som er født og oppvokst i Bolzano i Syd-Tyrol, tok bildene av breen, har den stadig blitt mindre, og den har trukket seg tilbake ca. 200 meter siden 2003.

Collapse text