Kolstø, Fredrik (1860 - 1945)

Kolstø hører til 1880-års-generasjonen innen norsk malerkunst, som fikk sin utdanning i Tyskland og som siden dro til Paris hvor de ble hengivne naturalister og friluftsmalere. Kolstø besøkte Paris første gang i 1882, hvor han traff Erik Werenskiold, og ble med ham til Grez hvor Christian-ene Krohg og Skredsvig oppholdt seg. Under besøkene i Paris fikk Kolstøs nitidige München-naturalisme tilslag av djerve og friske strøk, og hjemme fikk Kolstø et rykte som ”klattemaler”. Bildene fikk etter hvert et preg av pointilismens fargedekomponering, og palettkniven ble flittig brukt som arvtager til penselen. Mot slutten av 1880-årene dro Kolstø på et lengre utenlandsopphold som førte ham til Capri. Opplevelsen av det sterke sollyset der første til en dramatisk endring i Kolstøs teknikk; fargene ble lysere, strøket tynnere og den tidligere kontrastfylte fargebruken ble borte. Etter dette oppholdet ble Kolstøs uttrykk roligere, og eksperimenttrangen avtok. Heretter dominerte stemningsfulle landskaper og portretter utført med innlevelse.

Kilder: Norges Malerkunst, Norsk kunstnerleksikon

Collapse text