Arnesen, Elisabeth Charlotte Barth (1910 - 1991)

Denne gjenstanden er innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums aksesjonsprotokoll med følgende tekst:

«Hagle, dobbetløpet med futteral. Tre, stål, stoff, skinn. Total l 110,3 cm, l løp 68,8 cm, d løp 16,4 mm, l futteral 78 cm, b 22 cm, t 7 cm. Mrk. "ES X 16,4 F V R NON POUR BALLE, 1702. Hagla har damacenerløp ("Best Damascus Belgisk"). Våpenfabrikk i Liege, Belgia. De belgiske Liege-fabrikken lå lenge foran. Hagla har, så vidt man kan skjønne, kaliber 16, det står 16,4 på undersida av løpet. Hagla ble gitt til forstmester J. B. Barth i de siste år han levde. Han døde i 1892 (f. 1822). Han hadde bare brukt munnladningshagle. - og fortsatte med det også etter at han hadde fått denne hagla. Hagla ble gitt til museet av Elisabeth Barth Arnesen i juli 1973. Fru Arnesen er datter av Agnar Barth (prof.), som var sønn av J. B. Barth. På futteralet står "Agnar Barth, Steinkjer". Han var rektor på Steinkjer skogskole 1902-1918. I futteralet ligger det en dobbelt pussestokk som er 87,5 cm lang.»

Collapse text

På dette nummeret i Norsk skogmuseums samling er det innregistrert tre medaljer som er tildelt forstmannen Agnar Johannes Barth (1871-1948):

SJF.02204-01
Dette er en finsk medalje, utført i bronse, med en diameter på 6,1 centimeter. Forsida av medaljen er prydet med et profilportrett av en eldre mann med kortklipt, bakoverstrøket hår, bart og lorgnett. Langs medaljens ytterkant finner vi denne teksten: «4 IV A K CAJANDER 1879». Medaljen er montert på ei noenlunde kvadratisk gipsplate (9,3 X 9,2 centimeter), som er trukket med et rødt stoff. Øverst på midten av baksida har det vært ei lita lærhempe for oppheng, men den har en bruddskade.

Aimo Kaarlo Cajander (1879-1943) var en finsk botaniker, forstmann og politiker. Han virket som professor i skogbruk ved universitetet i Helsinki i perioden 1911-1934, deretter som generaldirektør for det som på engelsk kalles «Finland’s Forest and Park Service» fram til han nådde pensjonsalderen i 1943. Som botaniker og forstmann gjorde Cajander studiereiser i Russland og Sentral-Europa. Han var opptatt av plantelivets innvandringshistorie og av forholdet mellom klima, jordsmonn og vegetasjon, særlig ulike skogstyper. Politisk tilhørte han Kansallinen Edistyspuolue (på finlandssvensk Framstegspartiet), det samme liberalkonservative partiet som landets første president Kaarlo Juho Ståhlberg (1865-1952). Det var president Ståhlberg som bad den inntil da politisk uerfarne Cajander om å påta seg statsministervervet i 1922. Hans første regjering fikk ikke fornyet tillit av det finske folket da det ble avviklet valg etter et snaut halvår etter at han ble innsatt i embetet, og det samme gjentok seg da han vinteren 1924, kort tid før neste valg, nok en gang var statsminister. Fra 1927 var Cajander forsvarsminister. I 1937 ble han for tredje gang innsatt som statsminister, denne gangen som leder for en flertallskonstellasjon som hadde regjeringsmakt i cirka to og et halvt år. Cajanders politiske ettermæle har vært preget av at han ikke forsto den store faren for sovjetrussisk invasjon i Finland før landet ble invadert i november 1939, og for at de finske soldatene som ble utkommandert i den påfølgende tre og en halv måned lange vinterkrigen var dårlig utstyrt.

SJF.02204-02 Medalje i etui
Dette er en sølvmedalje med snaut 4,3 centimeters diameter og 3,2 millimeters tykkelse. Sentralt på den ene sida ser vi riksvåpenet, et skjold med en løve som står på bakbeina med ei hevet øks i forlabbene. Over skjoldet er det ei krone, under to krysslagte greiner. Omkring dette sentrale motivet er det et cirka 5 millimeter bredt felt med en krans krans i relieff, og aller ytterst finner vi navnet med medaljens utsteder: «DET KONGELIGE SELSKAB FOR NORGES VEL STIFTET 29DE DECEMBER 1809». På den andre sida av medaljen er det et relieff av en sittende kvinneskikkelse med en krans i den ene handa og et kornband i den andre. På bakken framfor denne skikkelsen ser vi en plog, ei trebøtte, en kniv, en spade og ei rive. Langs ytterkanten på denne sida av medaljen finner vi teksten: «FÆDRELANDETS VEL - DETS SØNNERS ÆRE». På denne sida er medaljen signert «IV. THRONDSEN 1884». Medaljen ligger i et lite etui (7,1 X 7,1 X 1,4 centimeter), antakelig med en kjerne av tre, men utvendig trukket med et rødt, lærimiterende stoff. Inni etuiet er det en rund forsenkning, trukket med brunt plysjstoff for medaljen og et kvitt silketrekk i lokket. Sentralt på dette silketrekket er det et gullfarget stempel med teksten «A. THRONDSEN MYNTGRAVEUR MEDAILLEUR KONGSBERG».

SJF.02204-03 Medalje i etui
Detter er en sølvmedalje med 5,0 centimeters diameter og 3,7 millimeters tykkelse. På den ene sida er det et relieffmotiv - en klassisk antrukket kvinneskikkelse med bok i hendene og en arbeidskledd mann som støtter seg på ei øks på en stubbe. Motivet er signert «ERIK LINDBERG 1927». Langs ytterkanten på denne medaljeflata står teksten «SKOGEN SVERIGES STYRKA». På den andre sida er det et også et relieff, en rund krans bundet av granbar med kongler. Inni kransen finner vi utstederens navn: «SVENSKA SKOGVÅRDSFÖRENINGEN». Under kransen er det ei plan flate der mottakerens navn er inngravert: «A.BARTH». Denne medaljen ligger i et kvadratisk etui (9,3 X 9,3 X 2,3 centimeter). Etuiet har antakelig en kjerne va tre, men er trukket med et tynt, lærimiterende stoff - i hovedsak svartfarget, men grønt på standflata. Medaljen skal ligge i en rund forsenkning som er trukket med grønt plysjstoff. Undersida av likket er trukket med kvit silke.

Om SJF 2204 har Hjørdis Furuheim vinteren 1970 ført følgende opplysninger inn i museets aksesjonsprotokoll:

"Medaljer (3 stk. ) som har tilhørt Agnar Barth.
A. Finsk medalje, 1939, av kobber. På rød stoffplate. 6 cm d. m.
B. Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje i sølv. På medaljen står følgende innskrift: "Fædrelandets Vel - Dets Sønners Ære". Ligger i rødt etui. 4, 3 d. m.
C. Svenska Skogvårdsföreningens medalje, inngravert: A. BARTH. Medaljen er antagelig av sølv og institusjonens navn står på. Den er 5 cm i diamter. Ligger i mørkegrønt etui. Gave fra fru Elisabeth Arnesen, født Barth, Agnar Barths datter, innsendt av ingeniør Jacob B. Barth, Oslo, 31/3 - 1970. "

Collapse text

Revolver i lysebrunt lærfutteral. Pipa på revolveren er brunlakkert. Tønna har en stålblå farge. Den har seks patronkammere. Revolveren kan lades etter at man har svingt opp en klaff bak tønna. Sikringen foregår etter at en 8,1 centimeter lang ståltein med 5 millimeters diameter skyves inn i et av patronkamrene. Skjeftet er av en flammete tresort. Nederst har skjeftet en ring (diam. : 2, 1 cm). Den bakerste delen av pipa, tønna og stykket bak tønna er prydet med rankeornamentikk.

Revolveren ligger i et brunt lærfutteral. På baksida av futteralet er det påsydd ei hempe til å feste i beltet. Futteralet lukkes ved hjelp av en utvendig stropp som hektes inn på en messingknapp.

Revolveren har tilhørt giverens far, professor Agnar Barth.

Collapse text