History
-
Baptistsamfunnet i Honningsvåg
Betania i Honningsvåg var det første filantropiske prosjektet fra Det Norske Baptistsamfunn og ble innviet 5. mai 1921. Filantropi er å drive med veldedighetsarbeid motivert av uselvisk nestekjærlighet, uten å tenke på økonomisk gevinst, ifølge Store norske leksikon. Betania i Honningsvåg ble bygget og skulle drives som kombinert fiskerhjem, sykehus og menighetshus. Baptistmenigheten i Tromsø ga menigheten et orgel til bruk i møtesalen. Instrumentet ble bygget av Jacob Knudsens orgel- og pianofabrikk i Bergen i 1911.
Organisten som mister og gjenfinner orgelet
Erling Johannessen, født i Bergsfjord i Loppa kommune i 1912, flyttet til Honningsvåg rundt 1930. Han hadde lært å spille orgel da han gikk på skolen og spilte orgelet på Betania.
Da Honningsvåg ble brent av tyskerne i november 1944, ble Erling og hans familie tvangsevakuert til Trondheim. De kom tilbake til Honningsvåg i 1947, men mistet kontakten med Betania menighet.
På 1950-tallet reiste Erling over store deler av Finnmark og Troms i forbindelse med sin jobb som forsikringsagent. I 1953 gjorde han en oppdagelse i et hus i Torsken kommune på Senja. Der sto det et orgel som han syntes lignet veldig på orgelet i Honningsvåg. Da han så under lokket, fant han sangboken "Evangelisten" og Frelsesarmeens notebok. I begge bøkene var hans egne notater fra tidlige. Han hadde funnet igjen orgelet han trodde gikk tapt under brenninga.
Etter oppdagelsen tok Erling Johannessen kontakt med Lensmannen i Torsken. Han kunne dokumentere at orgelet tilhørte Betania og slik kunne orgelet returneres til Honningsvåg. På dette tidspunktet var Betania ennå ikke gjenoppbygget og instrumentet ble derfor plassert i Erling Johannessens hjem.
I 1956 ble det nye Betania tatt i bruk og det ble kjøpt et større orgel. Derfor kunne Erling beholde instrumentet til privat bruk.
Et mysterium som løses
Men hvordan orgelet kom til Senja var ukjent i lang tid. I en artikkel i desemberutgaven 2005 av «Baptist Banneret» hadde Hermod Bakkevoll, distriktsarbeider i Det norske Baptistsamfunn i Nord- Norge, følgende teori.
Etter at befolkningen i Honningsvåg ble tvangsevakuert, tømte tyskerne husene for gjenstander som kunne være av verdi. De ble plassert på kaia for videre transport. Fiskerne som med sine båter var med på å evakuere befolkninga, ble oppmerksom på gjenstandene, deriblant instrumentet. De tok det med seg for at tyskerne ikke kunne bruke dem. Bakkevoll antar, at orgelet kom til Senja på denne måten.
Mest sannsynlig var det Bakkevolls artikkel som førte til at Ralf Selvik i Harstad baptistmenighet fattet interesse for historien. Han begynte å undersøke saken i Torsken og skriver følgende i et sammendrag om sitt arbeid.
«Historien om et orgel som kom fra Honningsvåg til Senja høsten 1944.
Historien om orgelet fram til høsten 1944 og fra 1953 til i dag er nedskrevet av Hermod Bakkevoll. Men hva skjedde egentlig fra høsten 1944 til 1953 da Erling Johannessen kom inn i dette hjemmet i Gryllefjord og fant orgelet igjen.
Undertegnede tilbød Hermod hjelp til dette arbeidet og jeg satte i gang. Det første jeg tenkte på siden Erling kontaktet Lensmannen i Torsken, var om det kanskje fantes en dagbok for dette lensmannskontoret. Jeg kontaktet Statsarkivet i Tromsø, men fikk svar tilbake at det ikke fantes dagbokføringer fra Torsken Lensmannskontor på denne tiden. Da måtte jeg heller spørre folk på Senja eller noen der i fra. Den mest sannsynlige grunnen til at orgelet havnet på Senja, måtte være via evakueringen av befolkningen fra Finnmark denne høsten. Fiskere fra Senja var neppe på Finnmarka for å fiske denne tiden. Det var for risikabelt.
Og skulle jeg snakke med folk om dette måtte de være rundt 70 år for å huske noe fra den tiden.
Jeg tok først kontakt med noen fra Senja som bodde i Harstad som fortalte at flere båter fra Senja var involvert i denne evakuerings-trafikken. Dermed begynte jeg å undersøke først sør på Senja. Jeg fikk flere tips, men ingen hadde hørt om dette orgelet. Noen mente at var orgelet stjålet fra et privat hjem, så ville de selvsagt ikke laget så mye historie om det. Til slutt fikk jeg tips om å spørre en tidligere ordfører i Torsken – Oddmund Tobiassen som bodde i Gryllefjord. Han er i dag 77 år. Jo da, han hadde hørt om et orgel som kom fra Finnmark høsten 1944 og som senere ble hentet.
Dermed var «snøballen» begynt å rulle.
Han som hadde tatt orgelet med seg var Joakim Rasmussen og bodde den gang i Gryllefjord. Han gikk i trafikk fra steder i Finnmark til Senja med evakuerte denne høsten. Båtens navn var «Isfjord» – 54 fot lang med 50 hk. Wichmann. Reg. nr. T 125 TK. Det året var Joakim 34 år gammel og sammen med seg hadde han broren Konrad. Joakim var maskinist, og Konrad var skipper. Båten eide de sammen.
Min informant i Gryllefjord husker at Joakim hadde sagt at det var for galt at orgelet skulle brennes så han tok det ut av Betania og fikk det om bord i båten uten noen problemer overfor tyskerne. Når det ble fred skulle orgelet sendes tilbake til Honningsvåg. Men det gikk altså 9 år. Det fortelles at de også tok med seg ovner fra husene. Men de ble merket med navn på eieren og etter krigen fikk de ovnene tilbake. At orgelet ikke ble sendt tilbake skyldes nok at det ikke var privat og at ingen eiere meldte seg.
Orgelet ble altså stående i stua til Joakim frem til 1953. Hans kone Karen, som var fra Byåsen i Trondheim, kunne spille og brukte orgelet til stor glede for familien. De hadde to barn, og i dag er det bare Randi som lever. Hun bor i Gryllefjord. Henne har jeg besøkt og snakket med. Men det var lite hennes far fortalte om hva som foregikk i Honningsvåg.
Sammen med denne historien skal Randi skaffe fram et bilde av «Isfjord» og hennes foreldre, som berget orgelet fra flammene. Joakim gjorde en stor bragd med dette og fortjener all honnør for sin «redningsaksjon».
Harstad den 10.06.2006
Ralf Selvik»
Fra Eidsvoll til Finnmark
Som tidligere nevnt, ble instrumentet gjenkjent av Erling Johannessen i 1953 og returnert til Honningsvåg. Siden overtok Erling Johannessens sønn Kjell orgelet, som hadde det i sin bolig på Eidsvoll. I 2005 tok Kjell initiativet til å dokumentere orgelets skjebne som gjenspeiler en del av krigs- og gjenreisningshistorien i Finnmark. Derfor bestemte han seg for å donere orgelet til museet. Gjennom bekjentskaper fikk Bakkevoll vite om den eventyrlige historien og skrev derfor artikkelen i «Baptist Banneret».
Siden sommeren 2006 representerer orgelet et stykke av baptistmenighetens historie i Finnmark på Gjenreisningmuseet.
Produksjon: 1911
- ProdusentJacob Knudsen ASsikker
Bruk
Relation
License information
Metadata
- IdentifierGMH.005955
- Part of collectionGjenreisningsmuseet Hammerfest
- Owner of collectionMuseene for kystkultur og gjenreisning IKS
- InstitutionMuseene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
- Date publishedMay 7, 2021
- Date updatedDecember 8, 2022
- DIMU-CODE021029787194
- UUID8f1192a5-63f2-46fc-98f3-e7d0fc5e01e3
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».