Tegning

Tegningen har inngått i Klevfos Cellulose- & Papirfabriks (1888-1976) tegningsarkiv, og således er det grunn til å oppfatte tegningen som en del av fabrikkens administrasjonsarkiv. Det er noen uklart hvor tegningene ble oppbevart mens fabrikken var i drift. Da fabrikken ble nedlagt i 1976, var trolig bygningen Hasselbakken adressen i og med at fabrikkens kontor hadde tilhold der på den tiden.

Til informasjon foreligger det katalog over de registrerte delene av fabrikkens administrasjonsarkiv i arkivregistreringsprogrammet Asta. Det er kun noen få tegninger som det foreligger kataloginformasjon om i Asta. Informasjonen om disse er publisert på nettsiden: https://www.arkivportalen.no/. Her gjenfinnes Klevfos-arkivet under signaturen: NSMA-ARK-1072 - Klevfos Cellulose- & Papirfabrik A/S. Tegningene er registrert under del 2, serie Ta. Til opplysningn er enkelte arkivstykker (protokoller) fra bedriftsarkivet digitalisert. Tilgangen til kataloginformasjonen og de digitaliserte protokollene får en ved å gå inn på den nevnte nettsiden til arkivportalen.

Ingeniør F. Selmer A/S, Oslo, var et norsk entreprenørselskap grunnlagt i 1906 av Fredrik Selmer. Siden 2000 er selskapet en del av Skanska.

Ingeniør F. Selmer A/S, som var aksjeselskap fra 1930, var en pioner innen utvikling av byggemåter med armert betong og mekanisering av arbeidet. Sammen med Høyer-Ellefsen ble det Norges ledende anleggsselskap.

Klevfos Cellulose- & Papirfabrik på Ådalsbruk i Løten ble stiftet i 1888 under navnet Klevfos Cellulosefabrik. Det var celluloseproduksjonen som kom først i gang, men allerede i 1892 var den første papirmaskinen i virksomhet. Navnet ble derfor endret til Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. På maskinen ble det produsert kraftpapir eller såkalt gråpapir basert på egen sulfatcellulose (kjemisk masse). Klevfos var den første norske cellulosefabrikken som produserte kraftpapir av egen masse. Helt fram til nedleggelsen i 1976, var emballasjepapir foretakets hovedprodukt. Med en årlig produksjon, som på det meste kun oversteg 3 000 tonn papir, var fabrikken blant landets minste papirprodusenter. For å greie en produksjon på cirka 3000 tonn i begynnelsen av 1960-årene, hadde foretaket behov for om lag 70 ansatte. I perioder hadde Klevfos Cellulose- & Papirfabrik 100 personer på lønningslista. Ved nedleggelsen i 1976 var 16 til 17 personer sysselsatt i den gjenværende papiravdelingen.

Det lokale næringslivets engasjement var helt avgjørende for etableringen av et treforedlingsanlegg ved Svartelva i Løten i 1888. Særlig betydning tillegges Helge Væringsaasen (1836-1917) fra Elverum og Søren Sørensen (1877-1904) fra Løten. Videre er det grunn til å framheve nabobedriften Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperis leveranser av viktige komponenter til produksjonsutstyret på Klevfos. De produserte etter bestilling og mål, og leverte mikser, siler, cellulosekoker, fyrkjele og huggmaskin. For Aadals Brug ble dette en banebrytende produksjon siden celluloseindustrien var en ny industrigrein (Krogsrud, 2019:14) Aadals Brug var også i stor grad involvert i gjenoppbyggingen av fabrikken etter brannen i 1909.

Den 14. november 1909 inntraff katastrofen. Det meste av Klevfos-anlegget brant ned til grunnen. Brannen regnes som et markant skille for bedriften på flere områder. Etter brannen ble aksjekapitalen fordoblet til 300 000 kroner. Det ble reist nye bygninger i tegl og innkjøpt nytt maskineri. To år etter tragedien, var produksjonen på den nye papirmaskinen fra det tyske firmaet Gustav Tölle i gang. I tillegg var det nå mulig for bedriften å få tilført elektrisitet fra kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Elverum til belysning og drift av motorer.

I 1918 fikk foretaket ny eier da storkonsernet Union Co. i Skien kjøpte 98 % av aksjene i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Union var Norges nest største treforedlingskonsern. Eierskapet forble uendret fram til 1954 da Union solgte halvparten av aksjene til Løiten og Romedal allmenninger. I ti år samarbeidet Union og allmenningene om driften og utviklingen av foretaket. Det er grunn til å betegne perioden fra 1954 til 1964 som et lykkelig tiår for Klevfos med forbedringer av utstyr og produksjonsøkning, men det monnet ikke. Hverdagen ble etter hvert alt tøffere for Hedmarks eneste papirfabrikk. I 1972 ble celluloseavdelingen nedlagt. Papirproduksjonen fortsatte de fire siste årene med innkjøpt cellulose.

Borregaard i Sarpsborg, som kom inn på eiersiden i 1964 da Union trakk seg, solgte seg helt ut i 1974. Ved nedleggelsen i 1976 var Løiten Almenning eneeier. Etter nedleggelsen av fabrikken i 1976 ble det tatt et lokalt initiativ for å bevare fabrikken som museum. Klevfos industrimuseum åpnet i 1986.

Produksjon - Oppdrag utført - July 6, 1929