Putetrekk

About the object

about
"Biletvevnad med breide band i zikk-zakkform og med rettvinkla rutur i raudt, gult, grønt, blaat og grønt. Fraa Tokse, Nord-Fron" (jvf. Katalog...1925).
Putetrekk fra midt på 1700-tallet. Vevd med "skjelvelynsmønster", et motiv kjent fra renessansen, men svært påpulært på 1700-tallet.
DesignationPutetrekk
Alternative name
- Høgjende, putvar (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
- Bolster (Dialekt)
Precise designation
- Høyen
- Høyende
IdentifierLBY0063
Indexing termTekstiler Interiør Veving Folkekunst Pynt
Type Thing

Other information

BIILEDVEV. I løpet av 1600-tallet må kjennskapet til billedveving ha spredt seg til enkelte norske bygder, og på 1700-tallet fikk man en etterblomstring av denne vevkunsten, blant annet i Gudbrandsdalen og på Vestlandet. I bygdemiljøene var det kvinnelige spesialister som vevde, med putetrekk og sengetepper som de viktigste produktene. Den stilistiske utviklingen gikk fra forholdsvis naturalistiske mot stiliserte, flatepregete former. Religiøse motiver dominerer på teppene, mens putetrekkene ofte har ornamentale mønstre. Som forbilder har man etter alt å dømme brukt andre tepper.

På slutten av 1800-tallet oppstod det en ny interesse for billedveving, inspirert blant annet av det arbeidet kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim nedla i å gjenoppvekke de gamle norske vevtradisjonene.

BOLSETER. Vevd trekk til pute og overdyne kalles for bolster. Pute- og dynetrekket ble fyllt med fjer eller "røyle". Hønefjer ble plukket og gemt bort. Når fjerne skulle brukes, ble de varmet opp, slik utøyet som ev. var på dem ble drept. "Røyle" er dyrehår man fikk når f.eks. kuen ble "striglet". Hårene ble vasket før bruk. Ellers brukte man det man kom over til fyll, garnrester o.l. Bolstrene ble ikke vasket.
Style/ Period/ Group/ MovementRenessanserenessansestil