Rådyrgevir med to beindannelser.
Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et u ...
Rådyrgevir med to beindannelser.
Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos reinsdyr. Vannrådyr er det eneste hjortedyret uten gevir. Gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene feller geviret om våren, og et nytt, større gevir vokser ut. Når et nytt gevir vokser ut er det dekket av et såkalt bastlag.
About the object
about
Rådyrgevir med to beindannelser.
Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos reinsdyr. Vannrådyr er det eneste hjortedyret uten gevir. Gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene felle...
Rådyrgevir med to beindannelser.
Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos reinsdyr. Vannrådyr er det eneste hjortedyret uten gevir. Gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene feller geviret om våren, og et nytt, større gevir vokser ut. Når et nytt gevir vokser ut er det dekket av et såkalt bastlag.
Rådyr forekommer i skogområder, skogkanter og kulturmark over hele Europa.
Rådyret er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet. Det har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier cirka 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen mellom to og fire cm. Hannen, som også kalles råbukk, har et kort, rett og spisst to- til tretagget gevir. Hunnen har ikke gevir og kalles rå eller rågeit. Rådyret har brunsttid i perioden juli–august, og ungene fødes i april–juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.
I Norge fantes det bare en liten bestand rådyr noen steder i Østfold omkring 1900. Siden 1930 har bestanden økt sterkt, og dyret finnes nå over hele landet. Den totale bestanden er trolig rundt 150 000 rådyr i Norge i midten av 1990-årene. På begynnelsen av 2000-tallet ble det skutt 30 000 rådyr årlig i Norge.
Gjenstanden er ein del av samlinga etter Jomar Torkveen som inneheld til saman 83 fuglar, 21 dyr og 12 gevir. Jomar Torkveen er sjølvlært taksidermist som sia 1960- talet har preparert nærare 400 dyr og fuglar. Han har hatt verkstad heime i Lom. Dyra kjem i hovudsak frå området her og er enten fallvilt, dyr som har havna i felle, sjølvdøde dyr eller skutt i jakt. Jomar har og bidrege til samlinga av utstoppa dyr og fuglar på Loar skule. Dyra er særs godt preparert og holdt ved like.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».