• "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925).
En høvre av horn. Høvret har 2 tømmeringer av jern på topp; 2 u-forma beslag av jern for oppholdsreimer, beslag festet med jernnagler; 2 oppholdsreimer av lær i tre lag, sydd; koplet til feste med jernbeslag. 2 x 3 hull for feste av seleballer (seleputer); 1 seleball av tre, festet med lærreim;  1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; krone av smijern på toppen.
DEKOR. Høvret er av reinsdyrhorn og har smijernsdekor, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Tilstand på lærreim, høvreball og metallbeslag for oppholdsreimer tyder dog på at høvret kan være av nyere dato, kanskje 1800-tallet.
BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to