Gudbrandsdalsmusea

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). En høvre av selvvokst emne. To hull gjennom overkant av høvren brukt som tømmeringer; 1 feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren; 2 u-forma/hjerteforma fester av jern for opphaldsreimer, beslagene er festet med jernnagler; rest fra reim av svineskinn i venstre feste for oppholdsreim. 2 x 2 hull gjennom treet for feste av seleballer (seleputer). DEKOR. Veldig sparsom dekor. Toppkant er dekorert med stilisert akantusmønster innrammet med repsnoingsdekor; hjerteforma beslagfester i jern. Har vært malt, men bare få rester av (lys grå) fargen bevart. Den lys grå fargen er sjeldent sett på høvrer og bogtre og liknende typer hverdagsgjenstander, men var det dominerende fargevalg i andre sammenhenger midt på 1800-tallet, eksempelvis på paneler på hovedfasader. Høvret er antakelig fra slutten av folkekunstperioden, midt på 1800-tallet eller seinere. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

About the object

  • about
  • DesignationHøvre
  • Alternative nameHøvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • IdentifierLBY0454
  • Indexing termSeletøy Transport Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ Movement1850-1900. Hører til den sluttfasen i klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850 eller seinere
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

    • Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.

      Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.

    • Annet

    • SamlingsskaperAukrust, Olavsikker

    • Aksesjon: 1925 (KJØP)

    • Eierskap: 1909 - 1925 (Artikel i Årbok for Gudbrandsdalen 1959)

    • Eierskap: 1925 - 2008

    • Eierskap: 2008

      Gjeld også etter 2008

    • Produksjon - Produsert: 1850 - 1900 (Stilhistorie)

      Stilisert akantusmønster. Er antakelig fra slutten av den klassiske folkekunstperioden midt på 1800-tallet eller seinere
    • Produksjonsted for original til katalogisert objNorge Oppland Lom & Skjåk kommunesikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • LitteraturreferanseSvein Magne Olsen: Hestekjøretøy Landbruksforlaget
    • LitteraturreferanseArnfinn Engen. Treskurd og treskerarar i Gudbrandsdalen
    • LitteraturreferanseElse Marie Magerøy: Norsk Treskurd

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0454
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedDecember 23, 2016
  • Date updatedSeptember 17, 2022
  • DIMU-CODE021026837639
  • UUID5f6f9cbe-87ff-49b6-85b7-b9e7d0a545bc
  • Tags

There are 156 results for «Seletøy» in Gudbrandsdalsmusea:

Sal

Sal - damesal. Rytteren sitter på tvert over hesteryggen. Under ...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele nær komplett. Høvre, bogring, bogtre med drott ...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Høvre

Høvre uten seleballer. Høvreet er laget i tre og har litt utskjær...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Sele

Sele - hestesele. Komplett. Polstrede bogtre, Høvre med seleball...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to