Skulptur

Sankta Barbara er skytshelgen for tårn og festninger, for arkitekter, murere, tømrere, bygningsarbeidere, taktekkere, klokkestøpere, smeder, steinhoggere, gravere, ringere, hattemakere, kokker, skreddere, bønder, sigøynere, fanger, brannvesenet og artillerister. Hun skulle være en beskyttelse mot lyn og ild, mot feber og pest, mot en plutselig død og da særlig forårsaket av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver.

Den hellige Barbara ble født på 200-tallet (?) i Nikomedia og var muligens en jomfrumartyr som ble drept i keiser Maximians forfølgelse ca. år 303. Andre kilder sier at det var under keiser Maximinus Daia, men det er nok tvilsomt om hun i det hele tatt har eksistert, og hennes navn står ikke i noe eldre martyrologium. Hennes greske legende ser ut til å ha vært oppdiktet i en from hensikt, og opptrer først på 600-tallet.

På Follobaneprosjektet hvor det arbeidet mange spanjoler og italienere ble Barbaradagen markert med en messe med en katolsk prest. Dagen var en fridag for arbeiderne, med tilhørende festligheter.

Sankta Barbaraskulpturen, som Norsk Fjellsprengningsmuseum har fått fra en av Follobaneprosjektets tunnelentreprenører, Acciona Ghella Joint Venture (AGJV), har stått nede i tunnelen under byggeperioden. Byggingen av Follobanen har pågått i 8 år med deltagere fra 63 nasjoner, og med opptil 1200 medarbeider på jobb samtidig. Sankta Barbara må ha vært en god beskytter for bergfolket i denne perioden da det ikke har vært dødsulykker på anlegget.

Fakta om Follobaneprosjektet:

22 km ny dobbeltsporet ekspresslinje mellom Oslo og Ski tilrettelagt for ned til halvert reisetid (fra 22 til om lag 11 minutter)

Regiontog, ny direktelinje og alle tog som kjører Blixtunnelen på Follobanen får kortere reisetid.

Ekspresstog på Follobanen i samspill med trafikk på Østfoldbanens lokallinje, gir flere valg og dobbelt så stor tog-kapasitet Oslo-Ski

Follobanen er innerste del av InterCity-utbyggingen sørøst for Oslo

Omfatter, i tillegg til nytt dobbelspor Oslo-Ski, et nytt kollektivknutepunkt i Ski med tre plattformer, to reisetorg, bussterminal, grøntareal med mer - åpnet av Bane NOR i august 2022

Omfatter nye spor til Østfoldbanen inn til Oslo S og nye Kongshavntunnelen og spor lagt under Middelalderparken i Oslo - tatt i bruk i august 2021

Opprusting av Middelalderparken i et samarbeid med Oslo kommune og Riksantikvaren. (I Middelalderparken er de største arkeologiske utgravingene i hovedstaden på over 100 år er utført side om side med anleggsarbeidet)

Omfatter betydelige utbedringer, konstruksjoner og oppgradering ved Oslo S med den største sporutvidelsen på 41 år.

Nødvendig omlegging av Østfoldbanen ved Oslo S og Ski.

Totalt 64 km nye spor er etablert som del av prosjektet.

Stor fleksibilitet: Follobanen får tilknytning til alle de 19 spor ved Oslo S

Follobanen har Nordens hittil lengste jernbanetunnel, Blixtunnelen (20 km,) i to tunnelløp (totalt 40 km)

Første lange jernbanetunnel i Norge med atskilte tunnelløp (Boret med fire tunnelboremaskiner (18,5 km) – og ved sprengning drill & blast og drill & split (uten sprengning).

Hovedarbeidet med det store Follobaneprosjektet startet i 2015.

Utfyllende historikk fra Per Bollingmo, noe redigert av Anne Kathrine Kalager (Prosjektleder i Bane NOR):

SANKTA BARBARA, BERGFOLKETS SKYTSHELGEN

Barbaras fødselsår varierer hos de forskjellige kilder til «en gang på 200-tallet e.Kr.». Dødsåret er man mere enige om. Vanligvis angis 306 e.Kr., mens datoen er bestemt til 4. desember!

Hun ble født i Nikomedia i Lilleasia, i dag Izmit i Tyrkia.

Barbara levde i Nikomedia på slutten av 200-tallet som datter av en velstående og hedensk mann, Dioskuros. Hun var berømt for sin skjønnhet og skarpe forstand og faren forgudet henne. De rikeste og vakreste ynglingene i byen kjempet om hennes gunst. Barbara avviste alle da hun følte at det var mer i livet som hun ennå ikke var åpenbart for henne. Hun hadde omgang med en liten gruppe døpte kristne som på denne tiden levde i skjul og angst for de keiserlige kristenforfølgelsene. Blant de kristne skjønte hun at hun hadde funnet livets mening.

Barbaras far, som var en fanatisk kristenhater, merket at datteren endret seg etter omgangen med de kristne. Han bygde et tårn utsmykket med avgudsbilder hvor Barbara skulle holdes innesperret. Dette var også for å holde henne unna alle beilerne. Da han kom hjem etter en reise så han at Barbara hadde fått murerne til å lage tre vinduer i tårnet i stedet for to som var planen. Da Dioskuros spurte hva det betydde svarte Barbara at det var et symbol for treenigheten, faderen, sønnen, og den hellige ånd. Dessuten hadde hun ødelagt alle avgudsbildene hans. Hun fortalte også at hun hadde blitt døpt som kristen, og da ble faren rasende og forsøkte å drepe henne, men hun unnslapp gjennom en åpning i fjellet som lukket seg etter henne. Hun skjulte seg i fjellene, men ble angitt og tatt til fange.

Faren ga henne til provinsens prefekt Martinianus, som var en av de mest forbitrede forfølgerne av de kristne. Han lot henne piske, men om natten åpenbarte Kristus seg for henne og leget hennes sår. Så lot prefekten henne piske med blykuler, brente henne med fakler, skar brystene av henne og lot henne løpe naken gjennom byen. Men da kom en engel og leget hennes sår og svøpte hennes nakenhet inn i en hvit kjortel. Da innså prefekten at han ikke kom noen vei med tortur og dømte henne til døden ved halshogging.

Etter at hun ble dømt til døden forlangte Dioskuros selv å drepe datteren, og han tok henne med opp på et fjell og hogg hodet av henne. Dette skal ha skjedd den 4. desember 306. På veg ned fra fjellet slo lynet ned i ham og drepte ham. Han forsvant i flammer og ble til aske.

En from kristen ved navn Valentine gravla Barbara. Ved graven ble syke helbredet, og pilegrimer kom til graven for å be.

På grunn av innesperringen ble hun assosiert med tårn og byggevirksomhet. Hun avbildes gjerne med et tårn med tre vinduer samt et sverd som symboliserer det hun ble drept med. Hun ble ansett som et vern mot plutselig død, først ved lynnedslag, men senere også mot plutselig død forårsaket av kanonkuler eller nedstigning i gruver. Dette har gjort at hun har blitt skytshelgen først og fremst for bergfolk og artillerister, men også for brannmenn, murere og arkitekter. Ammunisjonsrommet på franske krigsskip kalles fortsatt Sainte-Barbe.

Flere steder har man skikken med såkalte Barbara-grener. Da skjæres grener av frukttrær som har mistet bladene og som settes i vann. Når de kommer inn i varmen får de livet tilbake, og til jul blomstrer de. Symbolikken med advent og Kristi komme er klar, også ved sangen «Det hev ei rose sprunge, ut av ei rot så grann».

Barbara har vært dyrket som helgen innenfor den katolske kirke, den ortodokse kirke og orientalsk-ortodokse kirker siden minst 600-tallet.

Under Vietnamkrigen brakte amerikanske artillerister med seg skikken med feiring av Sankta Barbara. Der ble det bygget en stor hvit statue av henne på Sankta Barbara-høyden. Dette ble et landemerke som kunne sees på stor avstand, men ble aldri bombet eller beskutt under Vietnamkrigen.

Rundt om i verden finner man bilder eller små skulpturer av Sankta Barbara der det foregår bergarbeider som i gruver, steinbrudd og tunnelanlegg. Hennes dødsdag markeres særlig av bergfolk og artillerister.

På Follobaneprosjektet hvor det arbeidet mange spanjoler og italienere ble Barbaradagen markert med en messe med en katolsk prest. Dagen var en fridag for arbeiderne, med tilhørende festligheter.

Sankta Barbaraskulpturen, som fjellsprengningsmuseet har fått fra en av Follobaneprosjektets tunnelentreprenører, Acciona Ghella Joint Venture (AGJV), har stått nede i tunnelen under byggeperioden. Byggingen av Follobanen har pågått i 8 år med deltagere fra 63 nasjoner, og med opptil 1200 medarbeider på jobb samtidig. Sankta Barbara må ha vært en god beskytter for bergfolket i denne perioden da det ikke har vært dødsulykker på anlegget.