• 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum
  • 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum
  • 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum
  • 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum
  • 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum
  • 13 objekter.
Tabeller:
1.	Tafeln zum Abstecken von Kreiskurven und Übergangsbogen av j. Gysin og E. Moll. Liestal 1962
Tabellen ble brukt til beregning av utstikkingsdata av horisontalkurver (sirkler og klotoider)

2.	SRS, Vertikalkurv-tabeller. Stein Gabrielsson og Folke Keller. 1965
Tabellen ble brukt ved beregning av høgder i vertikalkurver som endrer stigningsforholdene på en veg.

Tegneutstyr-måleutstyr:
1.	Transportør i stål. Halvsirkel. Merket Gundersen og Løken A/S, Pilestredet Svart kasse ca 33/17/4 cm. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

2.	Klotoidesøker i omslag (papp) 
3.	Kurvelinjal med forskjellige radier.
4.	Rotring R5333360. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
5.	Rotring Izograph F, Zeichenkegel. Tusjpenner brukt ved tegning og skrift på planer.
6.	Standardgraph Lettering sets. Et sett med sjablonger som ble brukt ved teksting av kart og tegninger. Skriftsjablongene fantes i mange forskjellige størrelser. I dette settet er det også med tusjpenner (spisser) i ulike tykkelser tilpasset forskjellige sjablonger. Skaft med tusjbeholdere ble festet til spissene.
7.	Orange og grønne kurvesjablonger. Sjablonger brukt som støtte ved manuell konstruksjon og opptegninga av vegplaner.
8.	Standardgraph Tegneustyr
9.	Planimeter i eske c 15/10/5 CM: G. Conradi AG, Zürich Tegnere Plan 571.9-4. Et planimeter, eller en flatemåler, ble brukt til å finne flateinnholdet av arealer på kart. Ved å føre et punkt som en ser i lupa langs ytterbegrensningene av ei «lukket» flate, får en ut arealet i vinduet på den grønne boksen. I forbindelse med beregning av grunnerstatning etter at en veg var bygget eller utvidet, ble planimeteret brukt for å få fram arealer som vegvesenet måtte erverve.
10.	Trekasse med transportør. Signert Sigurd Baalsrud. Transportøren består av en halvsirkel med gradinndeling langs ytterkanten. Langs den rette kanten er det en linjal med millimeterinndeling. Midt på linjalen, det vil si i sentrum av halvsirkelen, kan det settes ei nål som transportøren kan dreies rundt.
Ved konstruksjon av kart basert på innmåling i terrenget, ble koordinatfestede punkter (polygonpunkter) først merket av på kartplata. Nåla på transportøren ble dretter satt ned i et avmerket polygonpunkt. Så ble detaljpunkter avsatt ved å dreie transportøren i henhold til avlest vinkel ved innmåling og måle ut avstanden som var registrert ved innmåling i terrenget. 
Utstyret ble blant annet brukt ved tegning av ferdigvegskart som dannet grunnlag for eiendomserstatninger (se beskrivelse av planimeter).

11.	Linex Perspector: spesial linjal, lang
    Photo: Mass Haugen / Norsk vegmuseum

Planleggingsutstyr

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to