Fellesopplysninger for utgravningen, C60187, C60188 og C60699–C60702
I tidsrommet 14. april til 3. juli 2015 foretok KHM en arkeologisk utgravning av seks områder (lok. 1–6) innenfor tre steinalderlokaliteter (ID 62021, ID 117438 og ID117996, Mjærum 2021) i Havsjødalen i Frogn kommune, Akershus. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en utvidelse fylkesvei 82 på strekningen Holtebråtan–Tusse.
Lokalitetene utgjør deler av et omfattende boplassområde som ligger i den høyeste delen av dalbunnen i Havsjødalen, en dal hvor det tidligere har fremkommet et stort antall steinalderfunn (C37628–C37630, C51546, C51556–C51560, C52276 og C59134). Dalen har en terskel som befinner seg 50 moh., og fra denne faller terrenget både mot nordøst og sørvest. Frem til ca. 4900 f.Kr. dannet den nåværende dalgangen et sund som skilte Nesodden fra fastlandet. På dette tidspunktet førte landhevningen til at sundet lukket seg, og stedet ble da liggende mellom to lange fjordarmer. De undersøkte lokalitetene lå i tilknytning til terskelen. Lok. 3–5 lå ca. 54–50 moh., mens lok. 1, 2 og 6 befant seg 50–45 moh.
Det ble maskinelt flateavdekket et areal på ca. 1630 m2 i dyrket mark, avtorvet 960 m2 i utmark og håndgravd innenfor et på ca. 143 m2 (35,65 m3) i forbindelse med prosjektet. Det ble undersøkt én groptuft fra steinalder, samt diverse strukturer og lag. For å frembringe mer informasjon ble det også tatt ut en jordsøyle for analyser diatomé-, korn- og pollen, og ellers innhentet et omfattende naturvitenskaplig materiale fra lok. 1 og 3.
I forbindelse med etterarbeidet knyttet til utgravningene i 2015 ble det både katalogisert gjenstander fra en kulturminneregistrering i 2008 (Andersson 2008) og fra utgravningen i 2015. Det er også blitt gjennomført seks C14-dateringer av hasselnøttskall, seks av trekull og to av bein av Ångströmlaboratoriet ved Universitetet i Uppsala. Karen Vandkrog Sandvig, Weimoed Out og Peter Hambro Mikkelsen ved Moesgård museum har analysert fem prøver av hasselnøtter og syv prøver av trekull. Videre har Rudolf Gustavsson ved Societas Archaeologica Upsaliensis vært ansvarlig for bestemmelser av bein og en grov klassifikasjon av bløtdyr, mens Universitetet i Umeå har gjennomført analyser av makrofossiler, pollen fra lokalitetene, en jordsøyle fra Rørmyra og jordkjemi og –fysikk. I tillegg har Richard Macphail ved Institute of Archaeology, University College London gjennomført mikromorfologiske analyser.
Lok. 1 (ID 62021, nordvestdel) omfatter et funnførende areal på minst 2000 m2 og lå i en nordvestvendt, oppdyrket helling. Funnene ble gjort 49,2–45 moh. Ved feltarbeidet ble det gravd prøveruter med fem meters avstand i pløyelaget (totalt 17,5 m2) og i 0,1–0,4 m av undergrunnen. Det ble også foretatt en maskinell fjerning av dyrkingslaget og en utgravning av underliggende strukturer. I tillegg ble det tatt tre prøvestikk på i et utmarksområde på toppen av eidet, ca. 30 m sørvest for de oppdyrkede arealene på lok. 1.
Det fremkom 2737 littiske gjenstander (99 % flint), 2,7 g brente bein og 22,1 g bløtdyrkall. Under pløyelaget var det bevart enkelte nedgravninger med kulturlagsmasser, mens de funnførende lagene ellers var bortpløyd. Av hensyn til prosjektets totale tidsbruk, og ut fra materialets kunnskapspotensial, har flintgjenstander fra avskrevne strukturer og løsfunn blitt veid og er magasinert som produksjonsavfall (C60187/15, se C60188 for en tilsvarende katalogiseringsstrategi).
Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og to C14-dateringer konkluderes det med at boplassen ble etablert ca. 4800 f.Kr. og at aktiviteten i hovedsak opphørte ca. 4400 f.Kr., dvs. at aktiviteten kan tidfestes til tidsrommet etter at sundet i Havsjødalen lukket seg. Utgravningsresultatene gir et grunnlag for å estimere at det lå over 140 000 gjenstander på åkerflaten, og aktiviteten har følgelig vært svært omfattende.
