Undersøkelsen er en del av E18-prosjektet Langåker-Bommestad.
C55532
Lokalitet 52 bestod av en heller med en skråning rett nedenfor. Før selve utgravningen tok til ble lokaliteten ryddet manuelt for avfall som var akkumulert gjennom årene helleren ble anvendt som søppelplass. Deretter ble området avtorvet med maskin. Det ble lagt ut et koordinatsystem tilpasset terrenget med stigende x-verdier mot definert nord og stigende y-verdier mot definert øst. Hver kvadratmeterrute ble inndelt i enheter på 0,5 x 0,5 m og fjernet i mekaniske 10 centimeters lag. Til sammen ble det undersøkt 22,3 m³. Det ble i tillegg gravd en sjakt fra feltets avslutning og nedover skråningen for å dokumentere profilet. Det ble i alt funnet 18 strukturer, omfattende 6 sikre og 4 usikre ildsteder, en esse, tre deler av en renne som går ut fra smien, 2 groper med smieavfall, en kullflekk, et staurhull og en steinvoll. Det ble gjort funn til og med lag 6, og gjenstandsmaterialet spenner i tid fra senmesolitikum til høymiddelalder. Det ble dokumentert flere kulturpåvirkede lag under graving som i rapporten har fått følgende betegnelser: De øverste 10 cm (lag 1) bestod av svært mye røtter og stein iblandet en del kull og annet organisk avfall, og er betegnet Lag A, i lag 2, 3 og 4 kom det til syne et kullag som trolig stammer fra smieaktiviteten (Lag B) og et mørk brunt, delvis organisk lag (Lag C) samt områder rundt essa som har vært utsatt for sterk varmepåvirkning (Lag D). I lag 5 var det bevart et mørk brunt, noe organisk lag (Lag E) som kan være rester av Lag C og et homogent brunt lag (Lag F). Store deler av lag 5 og 6 bestod imidlertid av hard aurhelle og områder med jernutfelling samt varmepåvikede masser i forbindelse med smieaktiviteten. Den uornert keramikken er inndelt i variant A-F basert på godstype og spredning. Stor variasjon i keramikken antyder at bruken spenner over en viss tid, trolig fra yngre steinalder til eldre jernalder. Keramikken lå i enkelte konsentrasjoner med en hovedkonsentrasjon i feltets sørlige del, inntil en stor blokkstein. Her lå de fleste skårene fra kar dekorert med snorstempel og skårene av variant B. Sammen med skårene fra snorstempelkaret ble det funnet en pilespiss av flint.
Det ble tatt ut ca 10 makrofossilprøver i hvert lag t.o.m. lag 5. Kullprøvene er gitt undernummer knyttet til struktur. Smieslagget er katalogisert etter terminologi anvendt av Arne Jouttijärvi i M. Iversen et.al. "Viborg Søndersø 1018-1030: Arkæologi og naturvidenskap i et værkstedområde fra vikingetid". Kategorien slagg omfatter smeltet materiale fra essa , jernslagg, slaggperler og glødeskall. Termen smeltet materiale innebærer slagg som har vært i kontakt med ilden i essa og består av ulik type materiale som jern, leire, sand/grus og kvarts. Dette materialet har ingen klar for- eller bakside. Mye av kvartsen er finkornet og tolket som flussmiddel. Termen brent leire som er sintret/glassert omfatter leire med tydelig for.-og bakside, med glasserte og/eller sintrede partier. Denne leiren kommer trolig fra ulike former for leireoppbygning. Termen brent leire som er uglassert omfatter brent leire uten noen distinkte særtrekk. Alle brente bein er artsbestemt av Anne Karin Hufthammer, Seksjon for osteologi, Universitetet i Bergen. Liming av keramikkskår er utført med Paraloid B72 i Aceton. Det slåtte materialet av stein er klassifisert etter Helskog, K. S. Indrelid og E. Mikkelsen: "Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter", UOÅ 1972-1974.
