Ved århundreskiftet 1899-1900 ble alle hestesporvognene til Kristiania Sporveisselskab lagt om til elektrisk drift, og det kom samtidig forlengelser og helt nye linjer. Da var det behov for 47 nye motorvogner.
Denne vognen har en åpen plattform i front og bak, og dette er en arv fra hestesporvognene. Det ble et spørsmål om sikkerhet, blant annet fra Politiet. Både med tanke på sikten forover og at glass kunne knuses. Trikkeføreren, som sto ute, var godt kledd og lot skjegget gro om vinteren. Det ble også spent opp en lerretsduk for å skjerme mot vind på de kaldeste dagene. Rundt 1909 ble det bygget inn plattformer med glass, og dører man kunne delvis stenge.
I 1909 begynte man å kjøpe større og større vogner, og lenge før de var utslitt var de blitt for små og upraktiske. KSS lot 32 av de 47 få nye store plattformer, samtidig som man laget nytt understell av deler av de gamle, samme utførelse men med lengre akselavstand. Ikke alle ble ombygd til større motorvogner. KSS bygde om syv til tilhengere, mens begge selskapene beholdt en håndfull som arbeidsvogner. Det var det som skjedde med denne vognen. I 1923 ble den ombygd til plogvogn og fikk fire år senere nummeret 301. Den fikk en stor plogvinge festet midt på siden av understellet, og kunne da måke langt ut til siden, lengre enn de andre plogvognene. Kanskje nettopp derfor sparte man på den så lenge, for først i 1981 ble den overlatt til LTF.
Restaureringen begynte på 80-tallet, men kom ordentlig i gang da 100-årsjubileet for elektrisk drift nærmet seg. Det ble et omfattende prosjekt. Vognkassen manglet interiør, men akkurat det hadde man på lager fra noen av de vognene som var blitt tilhengere. Vognkassen viste seg imidlertid å være i dårligere forfatning enn antatt. Dårlig treverk ble erstattet med nytt og taket ble heist opp og stendere byttet. I praksis kunne bare enkelte stendere brukes om igjen, men alt ble kopiert til minste detalj. Også bunnrammen i jern var rusten, og måtte lages tilnærmet ny. Plattformskjermene like så. En annen utfordring var å finne riktig farge og hvordan den var malt. Det er blitt funnet rester av farger som har ledet oss til den fargesettingen vi har gitt den. Den lysegrønne fargen er vi likevel usikre på. Sort-hvitt bilder har fortalt oss hvordan stafferinger og tall har sett ut, men også her er fargevalget usikkert.
Vogn 32 ble ikke ferdig til jubileet i 1994, men året etter kunne den kjøre en tur ved innvielsen av den nye linjen over Rådhusplassen.
Motor: AEG U140d (oppr. GE52)
Ytelse: 2x29 kW (oppr. 2x18 kW)
Sitteplasser: 20
Ståplasser: 14
