Nedre Gåsvassdam, fløtingsdammen ved Nedre Gåsvatnet, i Nord-Odal kommune i Hedmark, fotografert en seinsommerdag i 1955, lenge etter at fløtingssesongen var avsluttet. Følgelig st...
SubjectNedre Gåsvassdam, fløtingsdammen ved Nedre Gåsvatnet, i Nord-Odal kommune i Hedmark, fotografert en seinsommerdag i 1955, lenge etter at fløtingssesongen var avsluttet. Følgelig sto dammen helt åpen da dette fotografiet ble tatt. Dammen virker over gjennomsnittlig høy. «Luftsida» av Nedre Gåsvassdam var tørrmurt av naturstein. «Vannsida», som ikke ses på dette fotografiet, men på SJF.1990-02408, ser ut til å ha vært torvbelagt. Veggene i damløpet var forblendet med horisontaltliggende tømmerstokker. Den ytre delen av damløpet var omgitt av steinfylte tømmerkister. Botnen av damløpet hadde erosjonsforebyggende «golvinger», lagd av småtømmer som lå parallelt med strømretningen. Dette var sannsynligvis en såkalt lukedam, som ble lukket ved å skyve trelemmer ned i vassdraget på motstrøms side av vertikale bjelker på den sida av brua som vendte mot dammen. Da dette fotografiet ble tatt var bjelkene demonterte, men utsparinger i den brubjelken som vendte mot fotografen kan tyde på at Nedre Gåsvassdam hadde fire luker. Tømmeret i Gåsvassåa ble fløtet sørvestovber og sørover på Tannåa, som etter hvert fløt sammen med Juråa. Vannet og tømmeret fra disse to åene nådde etter hvert Storsjøen i Mo i Nord-Odal. Det året dette fotografiet ble tatt ble det innmeldt 103 305 tømmerstokker til fløting i Juråvassdsraget (som også innbefattet Tannåa). Lia bakenfor dammen var nesten snauhogd da dette fotografiet ble tatt. Bare noen få furutrær var gjensatt som frøtrær.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».