Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dett...
Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. To fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua.
Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, året før dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».