Tillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasensjøene i Romedal vinteren 1955. Her er stokkene lagt tett og parallelt vinkelrett på et par underlagsstokker (strøstokkene). He...
SubjectTillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasensjøene i Romedal vinteren 1955. Her er stokkene lagt tett og parallelt vinkelrett på et par underlagsstokker (strøstokkene). Her ligger tømmeret i enkeltfloer, antakelig med skurtømmer og slipvirke i atskilte floer. Her skulle eventuell nysnø lett kunne sopes av floene slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk i de ukene på seinvinteren det lå slik. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for målerne. Store mengder snø og eventuelt overvann på isen før i vinterens sluttfase kunne vanskeliggjøre den tørkeprosessen som skulle forebygge at en stor andel av stokkene ble til søkketømmer på sin veg nedover i Glommavassdraget. For å skape et fastere underlag som skulle bedre tørkeprosessen begynte Glomma fellesfløtingsforening i midten av 1950-åra å pakke (komprimere) snøen på mange av de innsjøene som skulle fungerer som tilleggingsplasser for fløtingsvirke ved hjelp av weaselbiler. På denne måten ble isen tjukkere og fikk større bæreevne, og kjøringa og tillegginga av tømmeret ble enklere. Sporene i snøen på dette fotografiet kan tyde på at snøen på denne isflata var pakket på nevnte måte før tømmerkjøringa begynte.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovverket forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».