Tømmertillegging på Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal vinteren 1961. På flakveltene ble stokkene lagt tett og parallelt i flak eller floer, vinkelrett på et par underlagsstokker. Poen...
I reglene for Glommens Tømmermåling heter det blant annet (i punkt 2) at:
«Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legge ...
I reglene for Glommens Tømmermåling heter det blant annet (i punkt 2) at:
«Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legges på 1 eller 2 underlag og i tilfelle det må legges i flere høider med 2 mellemlag for hver flo. Det øverste lag skal alltid rengjøres for sne før et nytt tømmerlag legges ovenpå. Tømmermålingen kan dispensere fra bestemmelsen om floring, hvor fløtningsforhold og/eller terrengforhold umuliggjør floring eller gjør floring hensiktsløs eller skadelig. Likeledes kan den dispensere fra bestemmelsen om floring for tømmer som er hugget før sevjetidens utløp. Tømmermåleren kan bestemme at innen visse distrikter (eller for visse velteplasser) skal floring tidligst foretas efter et nærmere fastsatt datum. Tømmeret må ikke legges på bløt myr eller på steder hvor det blir utsat for nedising, heller ikke på så lave landvelter eller så nær vassdraget, at det ved stigende vannstand kommer i vann før det har fått tilstrekkelig tørk. Hvor det er nødvendig å legge tømmeret på is, må dette ikke skje før 1. februar eller en senere datum om distriktschefen så forlanger og kun i enkel flake med god avstand mellom flakene. Der må ikke tillegges tømmer på is utenfor bekke- eller elveos, eller hvor det kan være mulighet for at tømmeret kommer i landråk eller vann før fløtningen begynner. Glommens tømmermåling bestemmer hvor det er tillatt å legge tømmer på is, og fastsetter efter konferanse med Glomma Fellesfløtningsforening «Særregler» for tillegning på is. Furutømmer som ikke er malment samt furutopp ikke må henlegges på is, men legges på land i enkelt flake på gode underlag, dog kan Glommens Tømmermåling dispensere fra denne bestemmelse, hvor det er absolutt påkrevet eller hvor det ansees gagnlig for tømmerets tørk. Til underlagsstokker skal anvendes tømmer som er lettflytende, så vidt mulig tørt tømmer eller senvokst rottømmer. Sneen skal før tømmerets tillegging være godt nedtråkket eller nedrullet på tilleggingsplassen. Alt for selgerens regning.
Selgeren inngår på å rette sig efter Tømmermålingens bestemmelser med hensyn til merke- eller velteplasser. Tømmer som er tillagt, eller behandlet i strid med nærværende kontraktsbestemmelser, eller i strid med påbud gitt av Tømmermålingen mottas ikke. Jfr. Tømmermålingens reglement. Tømmer som antas ikke å ha fått tilstrekkelig tørk for utislag må finne sted kan Tømmermålingen forlange utsortert og oplagt særskilt, og om nødvendig lagt over til næste års fløtning, alt for selgers regning. Bestemmelsen om redusert pris for inneliggende tømmer kommer ikke til anvendelse for tømmer som påbys gjenvalgt til næste års fløting ifølge ovenstående bestemmelse.»
SubjectTømmertillegging på Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal vinteren 1961. På flakveltene ble stokkene lagt tett og parallelt i flak eller floer, vinkelrett på et par underlagsstokker. Poenget var dels at tømmeret skulle få en forsiktig tørk før fløtingssesongen begynte, noe som reduserte faren for at stokkene ble til søkketømmer før de nådde lenseanleggene lengre nede i vassdraget. En annen fordel ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret var lett tilgjengelig for inspeksjon og «klaving» når tømmermålerne kom for å «annamme» virket - vel å merke hvis det ikke hadde kommet mye snø. Nydammen var den nest øverste av fem fløtingsdammer på strekningen mellom Ottsjøen og Råsån. Til venstre i bakgrunnen ser vi ei snødekt slette med tre gamle laftehus.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».