Seterhus fra Flissætra i Elverum, fotografert etter at det var flyttet til Jønsberg landbruksskoles øvingsskog i Grøtbekklia. Dette fotografiet ble publisert i avisa Østlendingen 3...

Jønsberg landbruksskole hadde skogbrukslinje fra 1897 til 1927. Fem år seinere, altså i en periode da skolen bare tilbød agronomutdanning, fikk skolen tilbud om å kjøpe eiendommen Søndre Grøtbekklia i Sør-Osen i Trysil kommune. Dette var primært en utmarkseiendom som lå sør for Osensjøen, med skog på begge sider av Trysilvegen. Totalarealet ble angitt å være 7 284 dekar, fordelt på høydelag mellom 400 og 700 meter over havet. Grøtbekkliskogen inneholdt fem etter tidas standard gode koier. Prisen på eiendommen ble satt til 75 000 kroner. Skolen brukte Grøtbekklia som øvingsområde for elevene, for de fleste av dem skulle overta gårdsbruk der skogsdrift inngikk i arbeidsrutinene. Skogen i Grøtbekklia ble derfor brukt som øvingsfelt, slik at elevene fikk praktisk erfaring med så vel avvirkning som kulturarbeid. Ved inngangen til 1960-tallet mente Jønsberg landbruksskole å kunne dokumentere at tilveksten i Grøtbekklia var doblet i løpet av de cirka tre tiåra skolen hadde forvaltet skogen. Da, i 1962, fikk Jønsberg på nytt skogbrukslinje, der elevene etter halvannet år under skogbrukslærer Per Kraft-Pettersens (1913-1968) kateter kunne tilegne seg den kompetansen som var nødvendig for å smykke seg med tittelen «skogtekniker». Dette var altså et utdanningstilbud som var likeverdig med det som ble gitt ved statens skogskoler, for eksempel på Evenstad i Stor-Elvdal. Fordelen ved opplegget på Jønsberg var at skogteknikerne der kunne utvide skoletida med et halvår, og dermed få agronomkompetanse i tillegg. I denne sammenhengen ble det satset mer på Grøtbekklia. Skolens hytte ved Flissætra ble flyttet til «leiren», der elevene ble innkvartert i ti koier. Tanken var at hytta skulle brukes som undervisningslokale. Skogarealet i Grøtbekklia ble også utvidet ved tilkjøp av et par skogteiger elverumsordfører Enok Sletengen (1895-1962) hadde hatt i området. I tillegg til Grøtbekklia hadde Jønsberg drøyt 1 000 dekar med skog, og de hadde avtale om at også Romedal allmenning, med om lag 230 000 dekar, kunne brukes som øvingsområde. I praksis delte man ofte klassene i to grupper, ei som ble sendt til Grøtbekklia og ei som drev praktisk skogbruk i Romedal allmenning et par-tre uker.

Collapse text